Total forvirring: Lørdagspjatt

I dag er det lørdag. Og jeg visste ikke engang det var lørdag. Og noen spiser lørdagsgodt og har sett på barne-tv. Jeg har lest litt i barneboka om Muselita må de store ørene. Ellers har jeg tatt litt bilder og redigert litt. Jeg har ikke lest eller skrevet noe mer. Noen dager er sånn. I dag trengte jeg søvn. Sov og bli stor. Eller liten. Muselita. 

Jeg har bestemt meg for hva jeg skal gi bort til jul i år. Sånn omtrent i alle fall, for denne nissen liker å planlegge i god tid. Ingenting får komme som julekvelden på kjærringa.

Jeg er sliten i dag og får ikke til smalltalk. Jeg sa i stedet: Jeg er ikke så interessert i å snakke. Nei veil, sa mannen. Men han gikk ikke. Det er noen med meg hvert sekund. Slik er reglene. Regler ligner regler. Og jeg bygger hus av regntak. Drypp, dropp snute, så var eventyret ute. 

Andre boller

Det er ikke så ofte jeg blogger om mat. Men i dag, på fjesboka, spratt Ikea opp med en nyhet. I morgen, lørdag, er kanelbollens dag. Og IKEA feirer med 1 kr. per KANELBOLLE. Hver mage kan få kjøpe fem kanelboller. Og sånne bollegode nyheter syns jeg det er hyggelig å dele med leserne mine. Ikea er alltid gøy og litt strevsomt, og da er det en ekstra grunn til å hvile litt på kafeen. 

Jeg har også lest om noen andre boller denne uken. Det er epleboller på frutimian.no. Hun lager boller med den faste bolleoppskriften sin og har eplebiter i deigen. Det er virkelig høst og tid for å høste inn det ene og det andre. Eplet trenger ikke falle fra stammen engang, bare du er høy nok. 

"Nå skal det bli andre boller" er også et uttrykk. Jeg vet ikke hva boller har med uttrykket å gjøre, selv om jeg forstår uttrykket. Og det er i grunnen ganske forvirrende at boller har forvillet seg inn i et slikt språkbilde. 

Kos deg på kanelbolledagen, eller disk opp med epleboller. Liker du å bake? God helg! 

Lei av å høre om andres sykdom? Fortell om din egen!

Jeg sitter med en pressemelding fra Norsk Folkemuseum. Den vekket min interesse. Tittelen lyder: "Lei av å høre om andres sykdom? Fortell om din egen!" Og det er du velkommen til i kommentarfeltet her på bloggen min også, men først skal jeg sitere litt mer fra pressemeldingen.

Videre står det: 

"Norske og svenske forskere slår seg sammen for å finne ut mer om hvordan akkurat du opplever å være forkjøla. «Målet for prosjektet vårt er å finne ut mer om hvordan mennesker opplever hverdagssykdommer som forkjølelse og influensa», sier Karine Aasgaard Jansen, forsker på temaet ved Umeå universitet i Sverige.
«Undersøkelsen er en del av et større forskningsprosjekt om influensa i Skandinavia, der vi har flere problemstillinger som belyser temaet fra ulike synsvinkler. En viktig målsetning for prosjektet er å bidra til mer brukervennlige prosesser for smittevern» sier den svenske forskeren videre.
I Norge er det Norsk etnologisk granskning (NEG) som gjennomfører undersøkelsen, som allerede er i gang. «Helse er viktig i folks hverdag, og dermed et vesentlig tema å samle inn folks opplevelser rundt. Et samarbeid med Sverige gjør at vi kan sammenligne norske og svenske erfaringer», sier leder for NEG, Audun Kjus. "Folk er opptatt av sykdom, og da spesielt sin egen, så her forventer vi mange svar, avslutter han".

Jeg syns dette var veldig interessant og lurer på hvordan bloggleserne ser på egen sykdom. Har du en morsom historie å fortelle? 

Selv har jeg aldri hatt influensa. Forkjølelse har jeg selvsagt hatt, men det gjør meg fint lite. Mens jeg skriver dette, kjenner jeg at jeg har lite å si om forkjølelse. Forkjølelse bare ER: Jeg snufser, mister stemmen, får feber. Alt dette fikser kroppen min veldig fint. Det var verre med pappa. Han klager når han er forkjøla og hoster og bærer seg. Og en vanlig forkjølelse kan fort kalles influensa og man er døden nær. Hvordan har du det når du er forkjøla? 

Høstferie

Hvilken bok ligger ved siden av deg nå? Ved siden av meg, ligger tegneserien Zelda og fagboka I am Aspien Girl og fagboka fortellerkunst og romanen Selvportrett ved gravstøtte. Jeg får meg ikke til å lese. Bare taste litt. Til og fra. Til leserne mine fra en vaskeklut. Klut? Ja, jeg har kastet håndkle. 

Jeg kjenner meg veldig sliten. Luften har gått ut av ballongen. Jeg må lære meg å puste, om igjen. Og hvordan gjør man noe så grunnleggende? Det vet jeg ikke. 

Jeg har mailet med Cappelen i dag for å få oppklart noen datoer, det gikk brillefint. Jeg har god tid på å sende mitt bidrag. 

Jeg har hatt en vanskelig samtale med noen. Jeg skal ikke utbrodere det mer. Det er tross alt en blogg om bøker. Og det som rører seg rundt, i, foran og bak litteraturen. Og der, kommer friminuttet inn. Når man har litt fri, så kan man lese. Og det gjør mange nettopp nå. Det er høstferie. På fjellet sitter noen jeg kjenner med ei god krimbok. Krim er litt for skummelt for meg, for jeg drømmer om det meste jeg leser om natten. Drømmene mine er helt virkelige. 

Nei, jeg vil heller mate sauene jeg. Og telle dem. Til jeg sovner. Lese? Det kan jeg gjøre i morgen. 

På død og liv

Hai-Hai sa den ene haien til den andre. 

Jeg skal bare skrive. På død og liv presser jeg meg til å skrive et blogginnlegg. Helt ut av et mørkt blått hav. Det kunne vært tårer. Det kunne vært saltvann. Men tårene sitter fast. Likevel, jeg er på dypt vann. Jeg har kjørt skuta før. Har du? 

Ta årene fatt. En i hver hånd. Ta store tak. Åretak. Så kommer vi i havn. Hvis vi glemmer at vekten av tunge tanker er på størrelse med danskebåten. Men la oss glemme. Men vi er førevar og etterpåkloke fra Titanic, så ta med redningsvest og livbøye. Vi seiler på åpent hav. Vær Odd Børretsen og skriv: Noen ganger er det Allrigth. I båt. Om sommeren. Når det regner. Når måkene skriker. Noen ganger. 

Jeg ser meg rundt. Det er bøker. Bøker jeg har lest og bøker jeg skal lese. Og noen som kanskje forblir uleste. Fordi, konsentrasjon og båtkjøring på dypt vann lar seg ikke alltid kombinere. 

Hva gjør du i kveld? 

(Jeg seiler på livets hav. Oi, der var en hai. Goodbye. Og så fader bloggen ut for i kveld. I morgen er nytt skippertak.) 

Lørdag morgen

Luna får ikke sove. Hun åpner vinduet og kikker ut.
Det er noe der ute.
Noe som svever og glir sakte mellom husene.
Er det en ballong?
Er det en ...fisk? 

Det står på baksiden av En fisk til Luna, skrevet og illustrert av Lisa Aisato, utgitt på Gyldendal. Den skal leses i dag. 

Fisken har gått seg bort og Luna skal hjelpe den hjem igjen. Jeg kjenner meg som fisken i dag. Og i går og i morgen. 

Imens jeg egentlig blogget, klarte jeg ikke vente med boka. Den er nydelig. Jeg har lest hele og skal lese den mange ganger. Herfra til månen. 

Jeg snufser og snyter meg. Fordi det er morgen og jeg er ofte forkjølet om morgen. Ingenting annet. 

Nå skal jeg se på en tegneserie fra Egmont for boka har jeg alt lest. Og det passet bedre med en barnebok i dag. Det står at En fisk til Luna passer barn fra tre til seks år. Jeg vil si til nittini. 

Boka er vakker og gjør at jeg vil skrive. Og være en fisk på månen, og høre til der. 

Å fylle høstferien med poteter

En potet. Poteten. Flere poteter Alle poetene. Dikt et høsteventyr!

Neste uke står det høstferie i skolekalenderen. Hva vil barna dine fylle den med? 

I gamledager var høstferien potetferie. Det ble plukket poteter. I den ånd åpner Norsk Folkemuseum på Bygdøy dørene med kortreist potetferie. Det er poteter som gjelder.  Hver dag fra søndag til søndag kan publikum plukke poteter, lage potettrykk, og være kokk og steke potetpuff. Velkommen til god gammeldags potetferie – hele høstferien. Og lurer du på hva potetpuff er? Jo det er en blanding av potetmos og pannekaker. Kanskje kan den bli med videre inn i høsten på middagsbordet. Barna kan lage selv! 

Jeg foreslår eventyr på Nasjonalmuseet som jeg blogget om tidligere i dag. Og drar du til fjells, pakk med en samling eventyr eller last ned applikasjoner med de tradisjonelle eventyrene på lesebrett. Les og fortell. Kanskje kan du og de minste dikte deres egne historie? 

Andre fine aktiviteter er å drikke vann rett fra bekken, med egen turkopp, i elver vannet er rent nok, bygge varder, gå turer, samle løv og lage bilder med kontaktapir eller bruke bladene som stempler. Kreativiteten er det eneste som stopper. 

Jeg slår et slag for potettrykk og deler en idé. Bruk en pepperkakeform med et motiv du eller barna liker. Del poteten i to. Press formen inn i poteten. Skjær rundt formen og du har et potetstempel! Bruk stoffmaling og du kan trykke på grytekluter, kjøkkenhåndkler osv. Kjempefin julegave laget av barna selv. Og, det er faktisk bare tre måneders tid til jul. 

Samlaget ute med ny strikkebok

Det er høst og mange tyr til strikketøyet. Islandsk strikk, er den nye boka fra Samlaget forlag. Boka er oversatt av Magni Hjertenes Flyum og inneholder omtrent 60 tradisjonelle, men òg moderne oppskrifter for kvinner, menn og barn. Boka inneholder mange variantar av den klassiske islandske ullgensaren, men også mindre prosjekt som sokker, votter og skjerf.

Oppskriftene i boka er frå 1950-talet og fram til i dag og er laget i samarbeid med den eneste(!) garnprodusenten på Island, Istex. I dag opplever garnprodusenten et stort oppsving, noe den tradisjonelle mønstra islandsgenseren skal ha mye av æren for.

Islandsk ullgarn er billig og enkelt å få tak i på nettet, ifølge Samlaget.

Én forfatter, 24 timer, alle norske fylker

Jeg sitter med en pressemelding fra Samlaget, de som utgir bøker på nynorsk. Det tiltaler meg og gjør Norge rikt med sine to språk

Bokaktuelle Gunnar Garfors besøkte alle fylkene i landet på 24 timer! Jeg lar meg imponere. Torsdag 18 september ble boka utgitt med tittelen "198. Mi reise til alle verdas land."

16.9. kl 00.01 starta Garfors på rekordforsøket landet rundt, og etter 22, 5 timer landet han og broren, Øystein Garfors i Alta i Finnmark. På stuntet brukte de én ferge, to biler, og sju fly.

-Dette var den beste måten å etterlikne besøk i alle verdas land på, her hjemme i Norge, sier han selv om stuntet. 

De utvekslet bøker mot historier i alle fylkene de var innom og flere fulgte med i sosiale medier på reisen. 

Jeg synes det er gøy når noen gjør noe ekstra ut av boklanseringen sin, og å få forfattere på besøk er veldig flott. Selv har jeg møtt noen gjennom intervjuene jeg har gjort. 

11. september 2014

Det er 13 år siden verden så tårn falle sammen på direkten. Det er 13 år siden jeg satt i sofaen og så på uforståelige nyheter. Det er 13 år siden ting var like uforståleig for andre som for meg. Jeg har litt 11. september hver dag. Men over til virkeligheten.

Mediedekningen var bred og enorm og den første i sitt slag. Det var en dag som for alltid ble en dato vi husker. Det var en dag som endret sikkerhetsrutiner. Det var en dag som drepte mange mennesker. Det var en dag som veltet en halv verden. Det var en dag som viste at ting kan skje fort. Det var en dag vi for alltid vil frykte skal gjenta seg, i en noe annen form, og vi vet ikke engang hvor.

Dagen skrev seg inn i minnebøker og historiebøker og blir stående for alltid.

Skappelstrikk - mer enn God kveld Norge

Jeg krabber opp i sofaen. Det banker på døra. Jeg tar ullpleddet enda bedre rundt meg og sier: Kom inn. Det var post til meg. Det var Skappelstrikk. Boka fikk meg til å lengte etter ull mellom fingrene og strikkepinner. 

Tittel: Skappelstrikk
Cappelen Damm
Utgivelsesdato:21.08.14

ISBN:9788202447809

Språk/målform:Bokmål

Innbinding:Innbundet

Antall sider:176

Dorthe Skappel har gitt hele landet strikkefeber, og i en tid der det er rimeligere å kjøpe klær enn å lage dem selv, skal det noe til. Hun har fått rendbeisste jenter til å plukke opp strikketøyet. Derfor blogger jeg om den. 

Nå kommer Skappel med en hel bok full av strikkeoppskrifter i samme stil. Alt kan lages av nybegynneren. Jeg er en erfaren strikker, men boka appelerer også til meg. 

Boka har enkle illustrasjoner og fine bilder. Bildene er varme og det går mye i høstfarger. Boka kom akkurat på rett tid. Bildene er av Skappelfamilien som modeller. Maria Skapell Holtweiler har illustrert. Med andre ord er det et familieprosjekt jeg sitter med i fanget. 

Fotografen Agnete Brun har gjort en god jobb med å fremme det nære. Stilen er jordnær og glamorøs på samme tid. Papiret er matt og tykt. Det oser kvalitet men ikke glamour. Jeg liker det. 

Dorthe deler også sitt forhold til strikking opp gjennom livet og om historiene bak de forskjellige oppskriftene hun presenterer. 

Boka rommer alle de klassiske genseroppskriftene så vel som nye laget spesielt til boken. Anbefales! 

Boka på vent 2! Når de siste kommer først

Jeg fikk bok i posten i dag! Eller faktisk mange bøker. Den ene er: Når de siste kommer først og jeg kaster meg over den og tar den med i Beates boka på vent spalte. Den er fra Publica Bok  og er en diktsamling. Og jeg skrev jo om en diktsamling i stad som var bestilt! Denne ser ut til å ha litt lengre dikt, kanskje med et lite snev av roman. Det er både bilder og tekst. Jeg som er svak for fotografier er kjempefornøyd med å skulle pakke meg inn i ullpledd og bla i boka. Jeg må bare poste dette innlegget først. Forfatter: Anders G. Ek og Knut Rune Johansson (ill.) Det handler om livet og om lykke og.... Forlaget skriver: 

Hvem skal definere hvor lykkelige vi er? Skal vi gjøre som de andre og kaste oss ut i jakten på evig suksess og udødelighet? Skal vi kjøpe oss fri fra sorgens ubehag og nederlagets time? Det meningsskapende øyeblikk skapes i spenningsfeltet mellom skår og glede. Vi er vår egen målestokk, også i forhold til det vi ikke mestrer. Når vi våger å skritte ut av mengden, trer verden frem på en annen måte, i en annen rekkefølge. Viljen til å velge er begynnelsen på hvert liv, hver dag.

Om forfatter/illustratør: 

Anders G. Ek (f. 1970) har utdannelse i sosialfag, og har arbeidet med barn siden 1992. «Når de siste kommer først» er hans debutugivelse.

Knut Rune Johansson (f. 1954) er fotograf, og har hatt separatutstillinger siden 1994. Han har tidligere gitt ut to bøker.

Så i dag fikk de siste komme først! Nyankommet bok blir herved åpnet. 

Et helt halvt år

Jeg snakker ikke om boka, den som alle snakker om. Jeg snakker om noe personlig som slutter i dag, etter et helt halvt år. Det slutter ikke helt, men blir litt mer normalisert. Kanskje. 

Samtidig er det skolestart for landets 6-åringer. Noen er bare 5. Jeg ønsker de lykke til. 

Så var det studentene og fadderuker og alkohold og bøker. Tykke bøker. Tynne pizza grandiosa. Studietilværelsen. Din? 

Jeg skrev akkurat til Gyldendal etter å ha fått epost. Jeg er bokanmelder. Er det tittel god nok? Jeg vet jeg ikke kan være i arbeid eller tilstedeværende student. Jeg er langt utenfor det normale. Langt inni en fanget kropp. Og det er skolestart der ute og det river i håret mitt. 

Jeg er sliten og vet at denne dagen blir lang. Jeg skal bytte rom. Det er bare ti meter. Men de er lange. Visste du det? At ti meter er lengre enn et halvt år? I det minste like langt? 

Jeg pakker meg inn i teppene og ser på deg. Hva gjør du i dag, første skoledag?