Touch me if you can

Noen ord betyr flere ting. Som touch. Det kan bety å røre noe rent fysisk, ta på, eller å berøre. Og i dag kjenner jeg meg berørt. Av alt og alle. Så berørt at jeg kjenner meg død. Det henger ikke sammen, jeg vet det. Og jeg som er så opptatt av at ting skal henge sammen. Jeg får det bare ikke til. 

Jeg for ikke forklart hva jeg føler nå. Jeg ble konfrontert med at "det var vi vel ferdige med nå" og jeg kjente meg ikke ferdig. Ikke i det hele tatt. Følelsene mine bruker tid. Lang tid. Og sånn går nå dagene. Inn i alt og ut i ingenting. 

Å ta ting med en klype salt

Man skal alltid, alltid, alltid, ta ting med en klype salt. I alle fall fraser. Men det er så vanskelig. Når noen ber meg ha en fin kveld, og jeg vet jeg ikke kan lage en fin kveld, kjenner jeg at jeg strekkes i alle retninger. 

Bare det å skrive "Å ta ting med en klype salt" er vanskelig for meg. Hvorfor? Fordi jeg leser det helt bokstavlig. Og jeg lurer på om det er fingrene mine som er klyper og jeg spinner og spinner. Og inni der, er det en veldig redd jente. Et lite barn. Som ikke klarer å velge bort mengden. 

Så her sitter jeg. Mellom bøker og bilder og mennesker som tenker og sier og er. Og jeg er ikke der, på bølgelengden, og nå ble bølge vanskelig også. 

Skitt fiske sa farmor. Lykke til, husker jeg. 

Helene

Andre boller

Det er ikke så ofte jeg blogger om mat. Men i dag, på fjesboka, spratt Ikea opp med en nyhet. I morgen, lørdag, er kanelbollens dag. Og IKEA feirer med 1 kr. per KANELBOLLE. Hver mage kan få kjøpe fem kanelboller. Og sånne bollegode nyheter syns jeg det er hyggelig å dele med leserne mine. Ikea er alltid gøy og litt strevsomt, og da er det en ekstra grunn til å hvile litt på kafeen. 

Jeg har også lest om noen andre boller denne uken. Det er epleboller på frutimian.no. Hun lager boller med den faste bolleoppskriften sin og har eplebiter i deigen. Det er virkelig høst og tid for å høste inn det ene og det andre. Eplet trenger ikke falle fra stammen engang, bare du er høy nok. 

"Nå skal det bli andre boller" er også et uttrykk. Jeg vet ikke hva boller har med uttrykket å gjøre, selv om jeg forstår uttrykket. Og det er i grunnen ganske forvirrende at boller har forvillet seg inn i et slikt språkbilde. 

Kos deg på kanelbolledagen, eller disk opp med epleboller. Liker du å bake? God helg! 

Klar som et egg

En natt skjønte jeg det. Jeg lå i sengen min og skjønte uttrykket ”Klar som et egg”. Jeg ville stå opp og skrive det ned med en gang, men jeg hadde ikke lov. Jeg fikk vente til dagtid. Nå skal jeg fortelle. Jeg skal bare skrive og beskrive. Virkelighet. For jeg har aldri skjønt at egg er så klart. Men såklart, egg som skal bli kylling! De er klare til å klekkes. Klare til å leve, nesten fly. Så så klar som et egg sitter jeg og skriver. Og venter. På livet og døden og alt sammen. Endelig fikk uttrykk en logisk mening. Og jeg fikk harmoni. 

Bok og bolle

Kaptein Sabeltann, er en farlig mann

Apropos barnesanger som ruller i hodet mitt, kom jeg over reklame på Facebook i dag, og det så riktig trivelig og gøy ut! Lørdag 30. august kl. 13.00 inviterer Cappelen Damm alle store og små til høstens første Bok og Bolle! Det blir sjørøverfest og lesing fra Kaptein Sabeltann. Gratis inngang og boller til alle barn. 

Apropos boller, er "Ta en bolle" et uttrykk jeg ikke liker. Jeg misliker det sterkt. Folk sier det når de vil folk skal holde munnen sin. Men for meg, skal hjemmelagde boller, eller til og med kjøpte på Rema 1000 være noe hyggelig. Og jeg vil aldri tvinge noen til å være stille. 

På dansk betyr bolle også noe helt annet, men det får være en annen historie. 

Tilslørte bondepiker

Tilslørte bondepiker er en dessert med epler og krem og diverse annet. Jeg har aldri skjønt begrepet. For meg, er tilslørte bondepiker budeier. Jeg ser de for meg fra langt tilbake med skaut på hodet og drakter som ligner en bunad til hverdagsbruk. Og vil jeg møte dem nå, tar jeg turen tilbake i tid på Norsk folkemuseum på Bygdøy. 

I dagens samfunn har vi fått en ny type tilslørte bondepiker: Muslimer med hijab, bosatt på landet som Norge i og for seg er, landet, sånn sammenlignet med New York er til og med Oslo landet. Annerledeslandet, miniputt landet. Men vi rommer mange. I alle hudfarger og nyanser. Og jeg tenker: Jeg liker regnbuen, så ikke gjem dere for godt i hijab. Jeg må se øynene og smilet. Og gjerne håret, når dere kan. 

Det båser et vindpust ut av meg. Og jeg lurer på hva jeg skal lese i kveld uten å henge meg opp i uttrykk som tilslørte bondepiker. 
(Men jeg innrømmemr det. Noen ganger kan det være fint å henge seg opp litt. Bare litt.) Jeg går for lesing på min Apple Mac, det er også et eple. Til læreren? 

Tilbake til littertauren

Da jeg vokste opp, spilte vi et skuespill med mange sanger i. Vi øvde en halv evighet på skolen og sydde kostymene delvis selv. Det ble deretter. 

Sangene har festet seg til hjernebarken, og i dag fikk jeg, som lyn fra skyfrimmel, sangen med linjen "tilbake til naturen" på tunga. Jeg kunne sunget, så godt husker jeg den. Heldigvis, fikk det meg heller til å lage tittelen tilbake til litteraturen i dag.

Og der begynner torsdagen. Jeg åpner bokblogger.no, ser litt hva andre har holdt på med mens jeg hvilte frokost. Ja, jeg må hvile litt om morgenen. Jeg ser, jeg er ikke den eneste nissen som leter etter juleideer. 

Jeg ser også, at noen leser de tykke, gode romanene, nylanseringene som kommer om høsten. Men de fleste bokslippene har allerede vært, så man kan gå i butikken på innhøsting. Eller skrive julegavelisten og sende til nissen. 

I ettermiddag, skal jeg skrive til en forfatter. Jeg må bare kvinne meg opp litt, enda hun ikke er skummel og enda vi allerede har avtalt det. Jeg er så liten om morgenen og om kvelden. 

Nå skal jeg krabbe opp i sofaen og vente på postmannen. Jeg har noen bøker bestilt. Det er noe eget med bøkene i hånda. Jeg har ipad, men skulle jeg lest digitalt, ville jeg tatt tingen mitt i mellom bok og pad: En kindle eller annet rent lesebrett. Det får bli Til fremtiden.