Akkurat da jeg ble vant til i går, kom i morgen

Jeg har ikke blogget så mye om meg selv her inne. Jeg har prøvd å knytte det til bøker og holde fokuset der. Men jenta med bøkene, er også en person. Og den personen er meg. Meg med min sykdomstilstand. 

Jeg husker en setning jeg valgte på russekortet mitt i 2003. Den var ment morsom, men var helt sann: "Akkurat da jeg ble vant til i går, kom i morgen." Sånn er det nå også. Da jeg ble vant til julen, kom hverdagen. Og jeg klarer ikke slippe julen. Jeg hører på julemusikk. Heldigvis har jeg headset så ingen vet, ingen kan kritisere. 

Jeg har også noe som skiller meg fra andre. Mens andre er følsomme for sanseinntrykk når de har migrene eller hodepine, er jeg fintfølende hele tiden og oversensitiv for lyder, lukter og andre sanseinntrykk. Inkludert lys. Og nå ser jeg for meg en lyspære. Sånn jobber hodet mitt. Hadde du orket en time i hodet mitt? 

Ja, kanskje, for du er utrustet for en vinterdag, for du har ikke vinterdager hver dag. Om du har det man kaller vanlige dager. 

Jeg blir sliten av forandringer. Jeg blir redd av variasjoner. Jeg dukker under for skarpe stemmer. Jeg tror stadig at noen er sinte. Sinte på meg. Er de ikke det? 

Sakprosa på lørdag: Skolestart

Jeg pleier ikke være så personlig på bloggen. Eller, jeg er personlig i alle leseropplevelsene mine, de er slik jeg opplever bøkene og det som rører seg om dem, men jeg pleier ikke si noe som handler om bare meg. Men siden det går mot høst og mange begynner å ta studiefag, passer det med tiden og komme med en nettstudieerfaring av de dårligere. 

I en lang periode med sondeernæring, begynner jeg på et nettstudie i ernæring for å bli kostveilder. Jeg tror ikke nok på Fedon eller Nutrilett eller andre mirakelkurer alene, de kan ikke hjelpe på samme måte som en veileder. Eller kan de? Jo, de kan kanskje det, SAMMEN med en veileder. Dette er i 2008 eller 2009, jeg husker ikke helt. Jeg vil hjelpe andre, selv om dette med meg ikke handler om mat. Kanskje heller om hat, hat til meg selv. 

Likevel tror jeg at altså jeg kan hjelpe noen. Nettsudiet kostet flere tusen kroner. Når jeg har begynt litt, skjønner jeg at dette går ikke. Jeg klarer ikke forholde meg til ale kaloriene, tabellene, forholdene som jeg ikke kan forholde meg til selv. Jeg vil avbryte studiene, men den private Medisinfagskolen, som jeg tror i dag kaller seg Tunsberg, vil beholde pengene mine. 

Til slutt får jeg tilbake det meste minus 25 prosent via at legene bekreftet situasjonen min overfor skolen, kort sagt en legeerklæring svart på hvitt med nesten store bokstaver. Ordene mine var ikke sterke nok i seg selv, før jeg trakk frem at jeg ville gå til avisa. Jeg blir så opprørt noen ganger. De 25 prosentene stresser meg i dag, minst fem og et halvt år senere. Jeg liker ikke å ikke få til. Og jeg liker ikke å ikke bli forstått. Og sannheten var begge deler. (Jeg liker heller ikke å ikke kunne stole på andre. Og min tillit til privatskole gikk i vasken). 

I dag er det sakprosa på lørdag. Jeg velger meg en nettside denne uken, som har samlet artikler om alt du trenger til skolestart. Det er Klikk.no som leverer samlingen og du finner den HER . Det handler om å glede og og grue seg, det handler om matpakka som er vellykket, det handler om gode søvnrutiner. Det handler om alt du kanskje håpet du ikke trengte å tenke på. Noen ganger går alt av seg selv. Men er du i tvil eller trenger tips, kan jeg anbefale samlingen av artikler. Her er et lite utdrag: 

Det er fryktelig, fryktelig spennende. Men også litt skummelt - både for 6-åringer og voksne.
Det virker ikke så lenge siden minsten brukte bleier og lærte å gå. Og nå er det plutselig ALVOR.