19. desember og juleferie i mang et hjem

Det er 19. desember og mange stolte barn kommer hjem med egenprodusert julepynt. Noe pakkes inn, noe gis i dag og får hedersplass på hylla eller juletreet. I toppen ei stjerne. Jeg skrev denne seksordsnovellen til dagens kalenderluke: 

Tre unger. To foreldre. Fine dorullnisser.  

Jeg har lest litt i dag i boka Det blir aldri lyst her av Tina Åmodt. Jeg liker skrivestilen, men de seksuelle tilnærmingene skremmer meg. Jeg vil ikke vite. Og denne boka er skrevet sånn at man kommer så nær. Jeg liker og komme nært, men ikke nært det nedentil. Det trenger ikke boka handle om. Et forhold er så mye mer, samme om det er et heterofilt eller lesbisk forhold som i denne boka. Jeg kunne ønske forfatteren trakk seg litt tilbake. Trakk meg litt tilbake. Jeg vil ikke vite det fysiske. Jeg vil vite hva de tenker, føler, men jeg vil ikke under beltestedet. Det er privat. Og skal fortsette å være det. 

Jeg har også tatt bilder i dag. Jeg har tatt dette, og kaller det do not step on my feelings. 

og her er et fra i går: 

og sånn går nå dagene. Desember. Året. Livet. 

7. Desember. Julekonsert

Det er søndag. Vi tenner lys for håp og glede, men det er først i kveld. Jeg liker Hagerup, enda hun ikke lever lenger. Dagens seksordsnovelle, som dere vet lager jeg jo en til hver dag i desember: 

Salig musikk. Våkne ører. Dansende føtter. 

Så over til smakebit og glade jul. Smakebit på søndag hos Mari i Flukten fra virkeligheten deler jeg i dag fra en roman jeg leser i, om et lesbisk kjærestepar. Jeg har aldri helt forstått lesbisk, men det er menneskene det handler om. Som alle andre mennesker, trenger de kjærlighet. Og jula er tid for å gi ubegrenset kjærlighet, er det ikke? 

S. 42 i Det blir aldri lyst her av Tina Åmodt: 

Eli ringer opp igjen med det samme jeg har lagt på. Det er støy fra sjarkmotoren i bakgrunnen. Hun roper inn i telefonen. "Hei, ringte du?" Det er ikke sånn at jeg lanlegger ikke å svare. "Gråter du," sier hun, "hva er det?" "Jeg brant meg," svarer jeg, "på tevannet". Eli spør om jeg fruser, om forbrenningen er stor. "Nei," sier jeg. "Jeg ble bare redd." "Vi er på vei ut nå," sier hun, "trenger du at jeg skal kjære deg et sted?" "Beklager at jeg ringer deg mens du jobber," sier jeg. "Vil du jeg skal komme?" sier hun. 

Ellers i dag føler jeg at noen eier meg. Hele tiden. Det er som om de trekker i meg. For å tjene penger. Jeg skal svare på råd om ditt og datt til deres prosjekter. 

Men jeg har også opplevd noe motsatt. En artist har skrevet en sang om meg. Den er så vakker. Jeg har ikke hørt melodien enda. Når alt er ferdig, skal jeg selvsagt blogge om det.