Smakebit søndag: Den merkelige hendelsen med hunden den natten

Dette blir et smakejafs. Jeg fikk boka levert på døra i går kveld (Jeg klarte ikke vente med å lese denne da jeg først oppdaget den, så jeg sendte en for å handle). Når jeg skriver sendte, tenker jeg på papirfly og andre fly. Men jeg tror han kjørte bil, egentlig. I dag er jeg på side 94. Boka er av Mark Haddon og jeg leser den norske oversettelsen utgitt på Gyldendal. Tittel: Den merkelige hendelsen med hunden den natten. 

Boka er om Christoffer som er femten år og har Aspergers synrom. Han kan veldig mye om matematikk og veldig lite om mennesker. Han elsker systemer, mønstre og sannheten. Han blir sur når noen ommbølerer og flytter på møblene, akkurat som meg. Han liker ikke støvsugeren. Han er redd for kroppskontakt, noen ganger. Han kan mer om matte enn jeg noen gang kommer til å lære, enda han er halvparten så gammel som meg. Vi husker på samme måte. Her er to utdrag fra side 94: 

Hukommelsen min er som en film. Det er derfor jeg husker så godt, for eksempel samtaler som jeg har gjengitt i denne boken, og hva folk hadde på seg og hvordan de luktet, for hukommelsen min fingerer pmtrent som et lydspor. 

Hvis noen spør meg hvordan mor var, kan jeg hente frem mange forskjellige episoder og fortelle hvordan hun var akkurat da. 

Boken han snakker om, er hendelsen med hunden. Han finner en død hund. Den er drept. Han oppsøker plutselig fremmede og snakker med dem, fordi han vil oppklare hundedrapet, begått med høygaffel. 

Boka er levende, morsom, trist, spennende, drivende og drar meg gjennom side for side. Og jeg kjenner, jeg måtte dele denne boka i dag. Et smakejafs en søndag.