Et sted skinner det

Det er lørdag. Jeg kjenner meg matt. Sjakk matt. Jeg orker ikke lese. Eller å skrive om å lese. Men jeg titter innom bloggen min. Bare for å vite at jeg er her. Og jeg har en bok av Vibeke Riiser-Larsen, den ligger på vent, og heter Et sted skinner det. Kanskje gjør det nettopp det i kveld? Der du er? 

Boka kan du lese om her. Jeg gleder meg til å ta fatt på den, men jeg må først lese mobbeboka. Fordi den er viktig den og. Kongen talte om mobbing i nyttårstalen. Men det er en bok som gjør vondt å lese, fordi den er basert på virkeligheten. Jeg liker sannheten, så jeg skal lese hele, men det koster energi å bry seg. Men misforstå meg rett, jeg vil ikke bytte det ut. 

Lørdag og snø i lufta

Jeg kan leve lenge på luft og kjærlighet. Problemet er bare at jeg mangler kjærlighet. På pinne. Det er lørdag og jeg spiser ikke lørdagsgodt fordi jeg er syk og har vært det i mange år og, og, og.... Det er så mange ting, så mange grunner, til at jeg ikke lever vanlig. Og noen ganger vil jeg bare være vanlig. Er det for mye å be om? 

Ja, det er det. For hadde jeg vært en helt alminnelig 31-åring hadde jeg ikke kunnet skrive på MIN måte. Jeg hadde kanskje vært opptatt av veldig mye hverdag, som barn, mann, jobb. Jeg hadde ikke mestret foto på min måte. Jeg hadde ikke vært MEG. 

I dag er det snø i lufta. Den faller til bakken og noe blir på trærne. Flyvende snø sammen med fuglene. Dra meg baklengs inn i fuglekassa, for snø kan fly og jeg lurer på hvorfor vi ikke bygger andre ting enn snømenn og former snøengler. Jeg liker alt av snø.

Jeg har dusjet i dag, så flettene mine er våte. Jeg skal kose meg med fletteboka. 

Skal jeg noen gang gifte meg, skal jeg ha den fineste fletta i hele bryllupet. Helst to. Jeg er jo Pippi. (Elsk meg i morgen. Sitat: Elling). 

leading zero

Jeg var på norsk språkråd sin side for å finne dagens avløserord. Siden det er lørdag, ville jeg ha noe på bokstaven L. Bankkortet mitt er misbrukt, og jeg fikk sperret det. Heldigvis. Men ikke noe ord passet bedre enn leading zero akkurat nå. På norsk kan vi visst si ledende null eller forhåndsstilt null.

Nå er det utrolig vanskelig å konsentrere seg. Både om bøker og bokhyller og foto og blogg. Jeg er hyperstressa, men veldig lettet over at jeg oppdaget dette. Men jeg vil gjerne få sendt inn dokmentasjon så raskt som mulig, men antakelig får jeg ikke gjort dette før mandag. Men alt er sperret og i orden....jeg må slå meg til ro, men har mest lyst til å slå meg hardt i hodet, for det er så utrolig stresset, hodet mitt, og jeg kjenner meg på en karusell. Og, jeg vil bare hoppe av.

6825 småord

Barnebokmanuset ligger der og venter. Venter på mot til å legge arkene mine frem. De er så trygge, her inne. Så trygge at ingen kan tro de er mine.

Jeg har satt de sammen. Bokstav for bokstav. Bilder også. Men tekstmanuset sendes vel først. Om det sendes.

Jeg venter. På hva?

Jeg burde lese korrektur i ventetiden. Men jeg kan snart alt utenatt og kan komme til å angre hele teksten om jeg leser mer i den.

Jeg får heller lese andres verk imens.

Jeg har påtatt meg å anmelde for et blad. Frivillig. Jeg liker den formen best. Der noen har gitt meg i oppdrag å lese, og jeg gjør det av godhet og velvilje. Mens å sende inn ddet jeg selv har laget, det er mitt oppdrag. Og jeg er ikke tøff nok enda.

Lørdagsgodt og barne-tv

Jeg satt med reklame fra bokkilden og tanker i hodet. Om at det var på tide å lese litt. Og å anmelde et par bøker, skrive et intervju og sy sammen boka mi. Ja, noen dager innser man: Man kommer til kort. Man blir som et postkort som aldri nådde frem til jul, med ønsker om riktig god jul. 

Nå har du kanskje sett barne-tv med poden eller dagsrevyen med deg selv. Jeg fant et sitat fra den gamle Flåklypafilmen der meieribestyrer Ollvar O. Kleppvold sier:  

Vi er så heldige å ha fjernsynet her i dag, i svart/hvitt og fine farger!

Og litt sånn er det med meg i dag. Jeg finner ikke de riktige ordene, så jeg fyller på med fler. Jeg bruker flere ord på å forklare uten og få sagt noe som helst. 

Og slik gikk det til at jeg gjorde flere og ingenting på en gang. Jeg tok 185 bilder, jeg redigerte et annet,  jeg leste gjennom forumer, jeg svarte på mail jeg ikke husker og jeg laget en julepresang. Nesten helt  ferdig. ALt blir nesten i dag. 

Jeg leste også nesten en side i boka Kaptein Nero. Jeg tror den boka får seile lenge med meg. Den er så god at for hver setning jeg leser, vil jeg gjøre meg et notat. Jeg tar fingrene på macen, og plutselig er det noe som forstyrrer. Og jeg våkner. Slik gikk det til. At lørdagen snart er over. 

Det har blåst nordavind fra alle kanter i følge Ludvig, og jeg er i grunnen enig, her jeg sitter helt stille og leser reklamen for boka bak årets julefamiliefilm, Jul i Flåklypa.

Når det er sagt, eller skrevet, vil jeg få si, jeg vil nok anbefale å lese boka eller fortelle litt om disse karakterene før jeg tar med noen små på kino. Da vil de ha et forhold til figurene og få dobbel seeropplevelse. Vil jeg tro. Det å glede seg til noe og forberede seg, er veldig viktig og en sor del av opplevelsen. Det er vel ikke for ingenting at vi har adventstid i nesten fire uker før julaften?