Strikk og gå, et garneventyr

Jeg lovte det tidligere i dag: Å beskrive noen strikkebøker som jeg kjenner litt til. Først, la oss gå med... 

sokker. Sokker av Bitta Mikkelborg lærer oss mange teknikker og mønstre. Vi lærer å gå med tekstur. Bitta er nyskapende og har en stor gruppe på facebook der medlemmene strikker hennes mønstre. Noen mønstre deler hun med strikkerne, andre er til salgs der noen er teststrikkere først for å være sikre på at mønsteret er helt korrekt. For rett skal det være, selv om det er nytt. Nytt og morsomt.

Deretter, klapper vi med hendene. Det er votter. Den beste votteboka jeg kjenner til, ble laget av en svensk dame, Solveig Larsson. Vantboken - Solveigs vantar  har gode forklaringer og er lett å følge. Boka lærte meg også nye former for vrangborder. En bok som insprerte til å komponere. 

Fra garnkomposisjon, går vi over til folkemusikken. Eller Folkestrikkken. Selbuvotten tar for seg mange gamle vottemønstre. Her må du forstå et diagram, men ellers er det ganske rett frem. Du lærer også historien bak mange av vottene. Du må beherske å strikke med to eller flere farger for å få glede av mønsterne, men dette er også et lite stykke kultur - selv uten at du strikker fra den. Det er en bok man kan lese i også.

Strikk og bruk har mange års levetid i Norge. Og i det siste, har gamle mønstre, vi har alt nevnt selbu, blitt veldig populære. Noen mønstre har blitt brukt på alt fra mobiltelefoncoveret til øl-votter. Jubilumsboken til Marius-mønsteret er et praktverk i bokhylla mi. En bok som enda ikke er der, er gutta Arne og Carlos sin Strikk fra Setesdal 

Før jeg stuper på hodet ned i flere av bøkene mine, vil jeg nevne lueboka Luer er toppen der én mann strikker alle luene, inspirert av mennesker han møter. Det er et persongalleri og et portrett av 50 mennesker (50 luer). I prosjektet strikket forfatteren, Trond Arnfinsen, 200 luer. 1 mann, to strikkepinner og mange gode venner å varme hodene til, var det som skulle til. Nå vil jeg strikke, eller skrive, eller stikke til en venn. Flere strikkebøker blir presentert senere. Jeg kjenner (mange av) dem. 

FEELGOOD-FAKTA TIL FARSDAGEN

"Hel ved" av Lars Mytting ligger i vinduskarmen, med et kort på. Dette var en av fjorårets bestselgere, men først nå har vi gått til innkjøp, for i fjor jul tenkte jeg, hva skal man med en slik bok?

Jeg måtte smugtitte såvidt, så jeg visste hva vi gir til far på farsdagen i år. Boka har forord av Roy Jacobsen, en forfatter jeg beundrer for skildringene sine. De kommer så nært, og særlig om jeg kjenner igjen emnet, objektet eller stedet. Som når han skriver om Oslo.

I år som er i dag, altså farsdag 2013, ligger "Hel ved" klar. Pappa har alltid vært ganske opptatt av å ha tørr, fin ved. Gjerne bjørk og gjerne oppdelt i den korte lengden. Da stables de best i ovnen og peisen. Ja takk, vi har begge deler. Og da jeg leste setningene

"For det er ikke noe tull med en vedstabel. Den taper seg ikke på børsen. Den ruster ikke. (...)"

visste jeg, at det var helt rett gave som ligger og venter på pappa. Jeg tror at de tingene som er konkrete og som man har et forhold til, er det morsomt og sentralt å ha en bok om. Uansett om man vet alt eller halvt om emnet. En bok er håndfast. En bok om ved er håndfast om noe håndfast. I slekt med denne boka, er "Jeg skal bare ut i boden en tur " av Bjørn Garbrielsen. Kanskje jeg kan følge opp med den om dette slaget faller i god jord.

Jeg stod mellom barken og veden, fakta og roman, før valget falt på "Hel ved". Valget kom av at det er bedre tid til å lese romaner i juleferien enn nå rett før mandag og arbeidsuke, så da blir det romaner til jul og fakta en rask søndag.

Det er søndag, kanskje sover han enda, eller tvilsomt. Eldre pappaer er tidlig oppe. Kanskje er det kronisk etter at man i først i mange år har barn som vekker en, for deretter å være preget av å jobbe hele voksenlivet. Men uansett, kanskje tar man en lang frokost i dag. En frokost med nylaget kaffe, kokt eller stekt egg og fyrer på peisen. Ingenting er som lukten av nytent bjørkeved. Godt lagret, selvfølgelig, stablet med omhu og inkjøpt i riktig god tid.  Så blir det varmt i vinter også.

Jeg ser frem til å høre hva pappa sier om boka også. Og hvem vet, kanskje kan veden stables enda litt annerledes? Og kanskje er det ikke for sent som julegavetips til andre. Et år etter at den solgte som gull.