Bok om Asperger syndrom. Forfatter: Jeg.

 Nå kan jeg endelig slippe på hemmeligheten. Boka mi er et faktum. Tittelen er Knapp nok. Et jenteliv med Asperger syndrom. Den skal gi et innblikk i hvordan et liv på autismespekteret kan være. Den skal gjøre at flere fanger opp og hjelper sånne som meg i tide. Boka er håndfast og konkret. Den har kommet fra trykkeriet. Forlaget er Spiss forlag. Forord er av forfatter Gro Dahle. Jeg er noe!

Boka mi, gjorde gårsdagen til en spesiell dag. Dette skriver forlaget om boka: Endelig har selvbiografien "Knapp nok - Et jenteliv med Asperger syndrom" kommet! Helene Larsen skriver her om sitt liv som ung kvinne med Asperger syndrom og anorexi. Boken er lettlest og fengende. Den kjente forfatteren Gro Dahle skriver blant annet følgende i sitt forord: Helene Larsen skriver så ærlig og klokt, personlig og presist, poetisk og berørende om å være en slik jente, om å ha asperger syndrom, om det å havne i et psykisk uføre, om det å være innlagt. Dette er viktig ikke bare for enkelt-leserne og asperger-leserne, men ikke minst for psykiatrien, for helsevesenet, for NAV, skolen og samfunnet. I dette fleksible, hypersosiale samfunnet hvor alt handler om teamwork, sosiale møteplasser, gruppearbeid og fleksible løsninger er det vanskelig for mennesker med asperger syndrom. Derfor trengs Helene Larsens blogg og bok, for å åpne opp for kunnskap om dette feltet, for å vekke interesse og skape forståelse for denne typen spennende og sårbare mennesker som kan se verden på nye måter, tenke annerledes, se løsninger og farger! Bestill her: http://spiss.homestead.com/bestilling.html

Følg meg videre på www.aspergerinformator.com , det er den bloggen jeg bruker. 

Du kan bestille ditt eksemplar hos Spiss. Pris: kr 300,- Kjøpes via www.spiss.no . Bestill her!

P.S Skeptisk til å bestille på nett? Da kan din lokale bokhandel gjøre dette for deg. Men det er enkelt og trygt hos Spiss, og går raskere.

P.S 2: Det betyr noe at du leser!

Nøstebarnet (identitetskriteriet fortsetter)

Jeg tar opp tråden fra i går. Ja slik blir trådene nøster og nøster gensere. Og slik blir bokstaver ord og ord fortellinger. Jeg tar opp tråden, ordene, om identitet. 

Jeg skriver altså er jeg, var boken jeg leste før jeg begynte på journaliststudiet. Eller, jeg begynte å lese den. Konsentrasjonen var svekket og jeg var ganske opptatt av hvor jeg skulle bo og at jeg eksisterte visste jeg mer enn godt nok, eller vondt nok, fra før. Det trykket ikke bare på storetåa, men også på tommelen.

 I dag, slo det meg, da jeg leste om kunstneren Finn Hald som gikk bort for ikke så veldig lenge siden. Jeg har alltid likt fuglene hans, og da jeg var fem år tegnet jeg en av dem og sendte han i posten. Tilbake fikk jeg et kort. Det ble rammet inn og hengt over sengen. Med hilsen fra Finn Hald. 

Hald var keramiker, billedhogger, maler, grafiker og forfatter. Selv kalte han seg forteller. Utdanningen tok ikke mange dager av livet hans det var to måneder i Italia. Han har i stedet "fortalt.". Og jeg synes hvordan han forklarte sin keramiske vei, er brilliant, så jeg limer den inn her etter å ha lest den omigjen på fineart sin side. Litteratur er også kunst, og jeg liker alle former for kunst, så av og til streifer jeg litt rundt slik på internettet. Eller verdensveven. Og til slutt, lager jeg kanskje et bilde. Eller en tekst. Men her, her er Finn Hald sine ord. 

Første vift av lykkevingen var 
Da jeg fikk plastilin av far. 
Ganske uten å forstå
Hva min skjebne var fra nå, 
Hadde mine hender funnet no
Som ga meg fryd og ro
Mens de fostret frem små krek
i en alvorlig og livsalig lek.

Jeg tror, jeg tror jeg er forteller.  

Gro Dahle og jeg: Rundt grøten

Jeg og Gro Dahle skriver med hverandre. Jeg intervjuer, hun svarer. Foreløpig, men jeg svarer litt, jeg også. 

1. På en kafé, hva er det første du ser på?

Jeg:
Jeg ser på bordet. Jeg prøver å se på skoene til den jeg er med, men

bordet er i veien. Jeg vil velte bordet, men blir sittende. Dette er

jo bare et epostintervju. Og vi er på nettkafe, sant? Mellom sannheten

ligger fantasien og lurer.

Gro:
Jeg er aldri på kafé. Jeg liker ikke kafeer.Kafeer minner meg bare om småprat, og småprat er det verste jeg vet, så jeg unngår kafeer.

Nettkafeen som vi er på nå derimot, den trives jeg veldig godt på,

det er en perfekt kafé etter mine behov, ikke et eneste menneske,

bortsett fra meg og de jeg ikke kan se, de som sitter på den andre siden av nettet med sine virituelle sko, og ja, jeg velter veldig veldig gjerne det virituelle bordet da, og det virituelle bordet på nettkafeen har grønnmalte bein og rødmalt bordflate, knudrete etter flere overmalinger, med fordypninger der noen har skrevet brev, litt for hardt, og jeg kan lese bokstavene som er prentet ned i malingen og treverket,

"Kjære Helene" står det, for mellom sannheten, ligger fantasien og lurer, akkurat som du sier!

2. Har du noe på gang i litterturen?
Gro:

Ja, jeg skriver på en roman om en robot. Jeg er den roboten.

3. Hvor mange ganger om dagen rører du en penn, og hvor mange ganger rører du et tastatur?
Gro:

I dag har jeg rørt tastaturet veldig veldig mye, for hver eneste bokstav,

kanskje ti tusen ganger, jeg vet ikke, holder ikke tellinga.

4. Kan du lage vaffelrøre?
Gro:

Ja! Glutenfri og melkefri vaffelrøre med malte linser og kikerter og boghvete og rismel til og med! Og den blir god. Faktisk. Hvem skulle tro. Så den kan datteren min spise. Hun tåler nesten ingen ting.

5. Hva lager du til søndagsmiddag?

Gro:
 Til søndag skal vi ha "I seng med fienden"! Det er potetseng med skivede poteter i geitemelk med  kylling på den ene siden og røkt svinekam på den andre!

6. Har middagene navn etter dagen?

Gro:
Ikke her i huset, for vi (mannen min og jeg) hadde søndagsmiddag i går, onsdag, kl halv ett: ribbe og surkål, ha ha!

Jeg:
Jeg bestiller en tallerken! En tom tallerken som vi kan fylle neste

gang vi snakes/skrives/snakkes. Kanskje blir det et bilde.
Gro:
I så fall velkommen til virituell middag på nettkafeen!