Kreft og kjærlighet

Samlaget gir ut en ny bok. "I kreft og kjærleik". To mennesker har nylig funnet hverandre, i god voksen alder. Jostein Nerbøvik og Ellen Kristvik står i startgropa til et liv sammen da de får vite: Kreften hans har spredt seg fra føflekken som for lengst er fjernet. I kreft og kjærleik. Ettertankar av Ellen Kristvik er ei bok om en spesiell mann og en konkret kjærlighetsshistorie.

Jeg ser for seg bestefars avmagrede kropp før han dør etter ti år kreft i 2004. Jeg vil lese denne boka. Men ikke i dag. I dag har jeg nok med å være meg. Ville bestefar sett min avmagrede kropp og kjent på avmakt? 

Sommerboka

Som sagt, jeg har lesesperre for tiden. Jeg begynte på en bok i stad, og ble både sint og lei meg over alt som stod. Jeg ville legge inn så mange setninger. Men selvsagt, for forfatteren var det ikke sånn. 

Men for meg, er det sånn. Og når noen roter i virkeligheten min, vet jeg ikke lenger hva som er virkelig. Det er vondt. Det er tøft. Det er tungt. Det sant.

At jeg ikke kan lese, betyr ikke at andre ikke kan. Og jeg tok en titt på nettet og så noen gode sommerbøker.

Jeg fant Analfabeten som kunne regne av Jonas Jonasson, forfatteren av Hundreåringen som klatret ut av vinduet og forsvant. Den tror jeg kan bringe frem et smil. Samtidig som den minner meg om at selv om man ikke er god til én ting, kan man kanskje noe annet.

Fra det ene til det andre. Og over på den andre delen av banen. Fotball. Det er fotballdag i morgen. Men enten man liker fotball eller ei, stikker denne boka seg ut som en god en: Rød eller Død av David Peace. VG gav den terningkast 6. Boka er fortellingen om Liverpool FC og Bill Shanklys vekst. Det er en fortelling om å trekke seg tilbake, om én mann og hans livsverk, og om denne mannens liv etter jobben. Bill bli delt mellom hjemme og borte, rød eller død.

Min evige sommerfavoritt, er Sommerboken av Tove Jansson. Den går aldri ut på dato, for verken liten eller stor. Sommerboken handler om lille Sophia, pappaen hennes og farmor som tilbringer sommeren på en øy i Finskebukta. Mest av alt er det en fortelling om forholdet mellom en meget gammel kvinne og en meget ung jente. Hyggelig lesning med rom for perspektiver med sine kontraster og skildringer. 

Over til neste omgang. Flere av mine lesere strikker også, så når sommeren går på hell og skolestart kommer, kan denne være en hit: Skappelstrikk. Skappelgenseren er kjent landet over for å være lett å strikke og kul å se på. Nå kommer en hel bok med enkle oppskrifter. Levering antatt i midten av august. Ha pinnene klare. 

Oppmuntringen

Noen ganger, hjelper det, at noen sier til meg, hundre ganger, at det jeg skriver er så sterkt, så flott, så bra, at det må bli en diktsamling, men enda mer hjelper det når de sier de vil hjelpe meg å velge ut til den, for jeg finner ikke fram alene. I noen små sekunder, prøver jeg å tro på det, ved å lese setningene om og om igjen, tro på at ordene mine, er noe. Mer enn bare ord. Og kanskje, blir det en diktsamling. 

Men først må jeg komme til krefter. Med krefter mener jeg nok til å tåle lyden av at ark blas i, sko tråkker i gangen og mennesker kommer og går. Uten å bli utmattet av redsel, uforutsigbarhet og rammer som flyter. Jeg bare aner ikke hvordan. Og i det, er jeg sammen med noen helt alene. For jeg er flinkest til å se inn i skjermen, late som jeg er opptatt, smile til de som går forbi, og forsvinne i en ullgenser. Tenk å drukne i en sau, sier jeg og legger meg på ryggen. Jeg flyter i vannet, vektløs. Jeg elsket det, da jeg var liten. De andre barna fikk det ikke til, men jeg gjorde, lydene forsvant og alt var borte, og vektløst. Kanskje, er jeg et brev flagrende rundt i verdensrommet. God natta, månen. 

Farmor har bursdag med ballonger og brus

Hei, hei verden! Fram med flagget! Det er 365 dager i året. I dag, er farmor sin dag. Hun reiste for lenge siden, slik alle gjør når de blir riktig gamle om ikke noe har inntruffet før, men jeg tenker allltid på henne. På bursdagen. Tiden går og vi går med, sa farmor. I dag ville farmor blitt 106 år stor. Det er mange år. Hun ble 90 og noen måneder. Det er også mange år, måneder, uker, dager, minutter. Halve livet mitt var med farmor, halve uten. 

Hva leser man på en bursdag? spurte jeg meg selv. Jeg nekter å lese om døden på farmors bursdag. Hva leser jeg? Bursdagssanger! 

Jeg gjorde et google-søk. Og jeg starter med den mest selvfølglig:

Det blir nemlig fest og hurra-meg-rundt når man snur seg i ring omkring.
Hurra for deg som fyller ditt år ble skrevet av Margrethe Munthe (1860-1931), som var lærer og forfatter fra Elverum. Hun har også skrevet andre kjente barnesanger som Å jeg vet en seter (med så mange gjeter, jeg hører sangen i hodet, så godt sitter den, fra barndommen av), På låven sitter nissen og Da klokka klang (så fort de sprang). O egentlig er det litt rart, for Da klokka klang, var det nemlig farmor som lærte meg. Akkurat farmor. Og nå, på bursdagen, er det sikkert noen barn i en barnehage som øver på På loven sitter nissen. Det er jo jul snart, må vite. 

"Ja, må han leve" som jeg forbinder mest med Sverige er en annen, litt kortere, sang som blir brukt i bursdagssammenheng. Gratulerer med da´n kan jeg også huske. Happy Birthday var ikke helt farmor. Hun var jo født i 1907. Det var ikke så mye engelsk her enda da. Så rart, hvordan tiden endrer seg. Men hundre år er også lang tid. Gratulerer med dagen, farmor, med stor H, og, mens jeg plystrer og synger inni meg, Hurra for deg.