VG kutter bokanmeldelser = vi bokbloggere får gjøre jobben?

Kjente bokanmeldere vil ikke lenger anmelde bøker så mye som før, for VG trapper ned til å kun prioritere helt spesielle utgivelser. De har nå i gjennomsnitt 6 anmeldelser i uka, blandt annet gjort av Ingvar Ambjørnsen, men fra nå vil det bli rundt én i uka. Kuttet kan du lese om her: http://bok365.no/artikkel/vg-kutter-bokanmeldelser/#.VEeVkYfrn9U

Det blir mindre bokdebatt, færre terningkast og mindre ord OM bøkene. Jeg tenker, da må vel vi bokbloggere bli enda flittigere? Kuttet kan vi ikke gjøre noe med, men vi kan bidra til løftet, løfte bøkene opp og frem i sosiale medier og blogger. Vi leser, altså skriver vi. 

Smaken av søndag

Du våkner, kjenner det lukter frokost og vet du ikke er alene. Hadde du vært alene, hadde det ikke luktet frokost. 

Jeg står opp, og derfra, begynner utsettingen. Jeg skal skrive smakebit på søndag, jeg må bare finne roen først. Noe i meg, driver meg rundt i rommet. Verdensrommet. Jeg bruker internett og klarer ikke lande på en eneste side. Er jeg en komét nå, eller bare et hastende stjerneskudd? Hva skjer om jeg faller ned? 

Da faller jeg sammen, tenker jeg, og prøver å åpne boken jeg skulle skrive smakebit fra, sånn at det ikke blir for sent. Sånn at den ligger der før jeg har falt sammen. Snø raser fra taket i dag. Det regner i Oslo by. 

Som alle andre søndager med smakebit, tar jeg del i Flukten fra virkeligheten sin spalte. 

"Vi trenger å ha en vegg i ryggen, du og jeg. Noen ganger er det nok med en håndflate som stryker, andre ganger behøver vi hele reisverk av innsikt og fatteevne for ikke å falle, tumle ned i uforstand og rådløshet og angst. Enkelte ganger er vi hverandres vegg, iblant er du min, men ofte må jeg være din alene, for du snubler og faller så lett. Og da, Gabriel, hender det at jeg blir redd, når jeg ikke selv har noe å holde fast ved, noe å klamre meg til, bare vind og lys og åpent hav, og du ramler utfor all begripelse." 

Det var på baksiden. Og inni boken, ganske tidlig i den. Jeg leser denne boken. Den er et brev. Fra Halfdan W. Freihow. Kjære Gabriel, heter boka. En vakker bok til en autistisk sønn. 

Likevel er det sant at ingen har lært meg mer om at det finnes en sammenheng i alle ting enn du.
Du, tilsynelatende den minst egnede av lærermestere, DU som ikke klarer, ikke våger, alt det vi andre synes er spennende og utfordrende og krevende, alt som er brått og plutselig og uventet, alt som er brudd og endring og forvandling. Du som til og med misliker hjemlige overraskelser, ihvertfall når de opptrer i en annen form enn som presanger, eller kunngjøringer om at vi skal gjøre noe vi har gjort før og som du vet at diu liker, og selv da bør de være varslet og fornberedt i god tid. (…). s. 24

Hvis jeg hadde en mormor

Jeg har fått mail fra bokkilden. Ny bok fra han som skrev en mann ved navn Ove. Den nye boka til Fredrik Backman heter mormor hilser og sier unnskyld. Hvis jeg hadde en mormor, tror jeg hun ville sagt unnskyld for at hun ikke fikk sett meg, stekt vafler og gjort andre mormorting. Men hun laget i alle fall mamma, og mamma har laget mange vafler. :) Boka ser ut som en spennende og livsrik bok. Jeg tror jeg skal lese den. Jeg må bare samle inn litt overskudd først, og bygge hjerterommet til mormor helt mykt og fint så hun har det fint mens hun besøker meg. Om jeg er trøtt nå? Ja, kanskje litt. Godnatta.