Noen dager er så lange, og likevel er alt de har plass til et dikt. Her flyr det:
Jeg tror på gjøken
jeg gikk en tur på livet
og rett før, rett før jeg snudde på hode
slo den rede, helt rede på alt
ovenfra og ned i
(frosken titter opp)
dette landet ligger nordafor
skapet står i landet innenfor
mur og paragrafryttere
alle jenter vil ha hest
hest og så luft under vingene
la fuglen bli fri mens håret flagrer
før halen vinker slående, svingene
pingvinen er et annet dikt på to ben
(den kan klappe)
På alle fire rir hesten og senga
Jeg våkner, snur meg, smiler
Her er vi i landet innenfor,
Bak et kjøkkenbord
Porselenet synger til fuglene
blir englestøv
Vi bare slang dem, tallerkene i gulvet
Fy gjøk, fly
(mens du kan)
H.L
Ti bøker for tankene dine/mine. Blogg om leste bøker eller bøker man skulle lest. Enda en bokblogg? Ja, kanskje nettopp det, og også en blogg om livet som rører seg OM littertauren der ute og inne, øverst og nederst, mellom voksen og barn som bare skulle lese, eller skrive. ABC. Write away. Capture the moment.
Viser innlegg med etiketten fugler. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten fugler. Vis alle innlegg
mandag 24. mars 2014
onsdag 20. november 2013
Når nettene blir lange og kulda setter inn..
....er det andre enn mus som forbereder seg til jul, kulde og alt som ellers hører vinteren til. Utenfor vinduet mitt, flyr det fugler. Jeg fikk noen til å henge opp meiseboller. Egentlig var det en avsporing fra tankekaoset og jeg visste ikke lenger hva vi snakket om, der jeg ganske enkelt sa: Fuglene trenger mat.
Jeg ble hørt. Jeg og fuglene. Og fuglene, de spiser. De flyr og spiser, flyr og spiser. Det er smfuglene som får tak i mat gjennom de små hullene i nettingen. Jeg liker å se på at dem spiser. Jeg tror jeg kan sitte slik, hele dagen. Den dagen jeg er gammel, kan jeg godt mate fuglene i parken, en setning de i en tv-reklame for pensjon bruker om at det ikke er stort, å bare kunne mate fuglene i parken. Men jeg, jeg vil gjerne mate fuglene i parken. I mellomtiden, mater jeg dem i treet.
Jeg kan ikke gå ut til dem, så det eneste bildet jeg tok, var gjennom vindu, på lang lang avstand, med et kamera som selvsagt fokuserte ganske mye på glasset. Glasset som ikke er pusset i år. Eller i fjor. Kanskje neste vår? Ja, kanskje neste vår når fuglene bygger rede.
Som seg hør og bør nå i vinterkulden, tenkte jeg altså på fuglene. I dag var det minus 7 grader. Nå, er det minus 4. Skulle jeg vært i parken, ville jeg hatt på votter.
Jeg googlet meg frem til mer fuglemat. Ja, et juletre, for den som vil lage maten fra bunn av. Det ligger i motebildet. Jeg liker ideen litt nede på siden her om å støpe maten i pepperkakeformer. Mer jul, blir det ikke. Kan vi gå i parken nå?
Jeg ble hørt. Jeg og fuglene. Og fuglene, de spiser. De flyr og spiser, flyr og spiser. Det er smfuglene som får tak i mat gjennom de små hullene i nettingen. Jeg liker å se på at dem spiser. Jeg tror jeg kan sitte slik, hele dagen. Den dagen jeg er gammel, kan jeg godt mate fuglene i parken, en setning de i en tv-reklame for pensjon bruker om at det ikke er stort, å bare kunne mate fuglene i parken. Men jeg, jeg vil gjerne mate fuglene i parken. I mellomtiden, mater jeg dem i treet.
Jeg kan ikke gå ut til dem, så det eneste bildet jeg tok, var gjennom vindu, på lang lang avstand, med et kamera som selvsagt fokuserte ganske mye på glasset. Glasset som ikke er pusset i år. Eller i fjor. Kanskje neste vår? Ja, kanskje neste vår når fuglene bygger rede.
Som seg hør og bør nå i vinterkulden, tenkte jeg altså på fuglene. I dag var det minus 7 grader. Nå, er det minus 4. Skulle jeg vært i parken, ville jeg hatt på votter.
Jeg googlet meg frem til mer fuglemat. Ja, et juletre, for den som vil lage maten fra bunn av. Det ligger i motebildet. Jeg liker ideen litt nede på siden her om å støpe maten i pepperkakeformer. Mer jul, blir det ikke. Kan vi gå i parken nå?
Abonner på:
Innlegg (Atom)
