Bokanmeldelse: Pelsjegerliv

Jeg har lest Pelsjegerliv av Gro Dahle, lånt på nasjonalbiblioteket (bokhylla.no) og lest på ipad. Jeg har også lest noen av historiene for noen år tilbake. Hvorfor jeg dro fram boka igjen? Fordi jeg var sikker på at jeg hadde gått glipp av noe og noen: Liv og menneskene i det. Og den tanken, tok kvelertak på meg. 

Boka inneholder skjebneforteller om mer eller mindre vanlige menneskers liv. Boka viser at man ikke trenger å oppsøke jaktmark eller eventyr - de er i livet, helt av seg selv. 

Boka på drøyt 130 sider fra 1990 består av folkeskildringer i et grenseområde mellom triviallitteratur, drømmer, myter og eventyr.  De spenner over så mange livsområder at jeg egnelit burde lest bare en histoire om gangen for å få levd meg fullt inn i alle. Noen tåler også og leses flere ganger. De er liv, død, kjærlighet, vind i håret og pupper i parken. Det er både alvorlig tilnærming til livene, og humorsitiske glimt. Dette er en flott gavebok, kanskje til en konfirmant, rett forut for det lange livet som voksen. Best egner den seg for voksne, men har historier også yngre kan kjenne seg igjen i, fordi også de er i hele dette livet. Noen som skolebarn, andre som skogsmaur. Gro Dahle drar det bokstavelige helt og og skriver om å være maur og krabbe oppi en støvel. Jeg liker det. 

Boka kom igjen ut i 2012 som ebok og i 2013 som paperback. 

Smakebit på søndag: Pelsjegerliv: Skjebnefortellinger

Hei Mari og flukten fra virkeligheten og alle som titer innom bloggene som er linket inn. (Hver søndag inviterer Mari til å dele en smakebit av det vi leser akkurat nå). Har du plass til en gammel bit av en bok? Dette er en samling korte tekster. Det er mange korte tekster. Det er korte tekster fra øyeblikk av liv. Noen lange, noen korte. Tittelen kommer av at det er selve livet som er de største utfordringene. Man trenger ikke dra på jakt eller eventyr for å finne spenning. Spenning er i livet, her og nå, i går, i morgen. Jeg har lest noen av historiene før, men ikke alle. "Boka inneholder moderne folkelivsskildringer, i et grenseområde mellom triviallitteratur, drømmer, myter og eventyr," skriver bokkilden. Boka finnes i nyere pocketformat også, her. Nasjonalbiblioteket har den gamle til utlån digitalt på bokhylla.no, det er en bok utgitt på Cappelen, forfatter Gro Dahle, år 1991. I dag leser jeg. Og her er jeg nå (s.26-27):

Hun satt på benken foran han og spiste sjokolade. Han kjente den rette ryggen på langt hold. Det lysbonde håret. Den myke haken. Men ikke kjolen. - Gratulerer med ny kjole Hedvig, sa han. Hun flyttet seg ikke på benken for å gi han plass. Men satt med beina i kors. Leggene i tynne strømper, føttene i pene sko. Han satte seg derfor ikke, lente seg isteden mot lyktestolpen. - Den er ikke ny sa hun og smilte forbi han. Han snudde seg ikke for å se hvem det var.  Bød henne pastiller, hun ristet på hodet. 

Og det slår meg, folk byr ofte på pastiller, fordi man "skal" spørre om den andre også vil ha, når man tar selv, men folk flest sier nei takk, og fortsetter, litt forstyrret samtalen. Hvem vil ha pastiller andre har gravd i esken på? Eneste gangene jeg selv sa ja til pastiller, var da jeg gikk til butikken for å kjøpe en eske Ifa og spiste innholdet på veien tilbake. Svart lakris. Min.