jó napot

jó napot betyr God dag og er omtrent alt jeg vet om Ungarn. Jeg vet mer om gresk salat enn om Ungarn. Så når noe er gresk for meg, burde jeg egentlig si at det er ungarsk. Hvordan jeg kom inn på dette? Jeg satt og chatten med en god venn på facebook. Hun skrev om noe innviklet som heter Kalmanfilter. Jeg sa det hørtes gresk ut. Hun forklarte at han som fant det på, er fra Ungarn. Derfor, ungarsk.

Jeg liker slike konkretiseringer. Og å leke med ordene. Nå skal jeg lese litt videre om Truls over Grønland. Han må jo komme seg videre over isen. I virkeligheten er han alt fremme. TV-serien har allerede vist det til tv-seerne. Men jeg leser dagboka. Og jeg tror det gir meg noe tv-titterne ikke ser.

Kule penner

Jeg kan ikke fordra orddelingsfeil. Men noen ganger lager jeg dem med vilje. Fordi det er gøy. Som kulepenner. Jeg ønsker meg kule kulepenner. Jeg får ikke lov til å ha penner på sykehuset, så det blir med tanken. 

Apropos penner, jeg ønsker meg en skrivevenn. I sommer skrev jeg og Berit sammen i bloggene våre. Det var fint og gøy. Kanskje vi kan få til noe sånt igjen? Det er bare en tanke. Som lyn fra klar himmel og kanskje spiser du lamme lår til middag. 

Jeg har brukt opp nettkvoten min for denne måneden (januar), så kanskje jeg må fylle den opp. Måneden varer til 10. februar klokken 23.59. Det er bare fem-seks dager igjen. Så jeg får se. Hva jeg gjør. 

Jeg har tatt bilder i dag. Foto skutt en dukke. Og hun lever. 111 bilder. Det er så fint å ta bilder. Da er jeg en annen. I morgen var jeg alltid en løve. Har du lest den? Jeg liker Unyttig som en rose av samme forfatter bedre, den er mer reflektert. Men det er litt sånn med bildene. Der skiller jeg meg ut. På en grei måte. 

Jeg skal skrive om den nye dukka mi. Hun skal være engelskspråkelig og heter Karishma som betyr mirakel. Hun er er sterk, mørk og uttrykksfull. 

Touch me if you can

Noen ord betyr flere ting. Som touch. Det kan bety å røre noe rent fysisk, ta på, eller å berøre. Og i dag kjenner jeg meg berørt. Av alt og alle. Så berørt at jeg kjenner meg død. Det henger ikke sammen, jeg vet det. Og jeg som er så opptatt av at ting skal henge sammen. Jeg får det bare ikke til. 

Jeg for ikke forklart hva jeg føler nå. Jeg ble konfrontert med at "det var vi vel ferdige med nå" og jeg kjente meg ikke ferdig. Ikke i det hele tatt. Følelsene mine bruker tid. Lang tid. Og sånn går nå dagene. Inn i alt og ut i ingenting. 

Engelsk påvirker tiden

I dag tidlig opplevde jeg noe som viser tydelig at vi er i et land der vi bruker engelsk mye. Jeg spurte hva klokken er. Den var halv sju, var svaret jeg fikk. Half past seven ville vært halvåtte. Og klokken var halv åtte, og personen sa halv sju. 

Slike feil, gir en dårlig start på dagen for meg. Jeg tror jeg må invistere i klokker på alles armer, digitale så det ikke er rom for å si feil halv. Men, hvordan gå frem med en slik klokkeopperasjon? 

Det vet nok ikke engang profesjonelle leger eller optikere eller forfattere eller revisorer. Kunnskapen krysser hverandre, på språkets vei. 

Andre boller

Det er ikke så ofte jeg blogger om mat. Men i dag, på fjesboka, spratt Ikea opp med en nyhet. I morgen, lørdag, er kanelbollens dag. Og IKEA feirer med 1 kr. per KANELBOLLE. Hver mage kan få kjøpe fem kanelboller. Og sånne bollegode nyheter syns jeg det er hyggelig å dele med leserne mine. Ikea er alltid gøy og litt strevsomt, og da er det en ekstra grunn til å hvile litt på kafeen. 

Jeg har også lest om noen andre boller denne uken. Det er epleboller på frutimian.no. Hun lager boller med den faste bolleoppskriften sin og har eplebiter i deigen. Det er virkelig høst og tid for å høste inn det ene og det andre. Eplet trenger ikke falle fra stammen engang, bare du er høy nok. 

"Nå skal det bli andre boller" er også et uttrykk. Jeg vet ikke hva boller har med uttrykket å gjøre, selv om jeg forstår uttrykket. Og det er i grunnen ganske forvirrende at boller har forvillet seg inn i et slikt språkbilde. 

Kos deg på kanelbolledagen, eller disk opp med epleboller. Liker du å bake? God helg! 

Din datasnok!

Jeg har sagt det før og skriver det igjen: Jeg er opptatt av ord og detaljer. Og noen ganger, sitter jeg og koser meg på nettsiden til språkrådet. I dag er ordet jeg fant, det engelske: Hacker. På norsk ble det  datakløppar/datakløpper; datasnok. Så det er dagens skjeldsord til virusspredere og andre dataforbrytere. Og med det, setter vi passord på alle brukerkontoene våre. Vi har så mange passord at vi glemmer hva som hører til hva. For meg, er det fryktelig frustrerende. Det kjennes ut som hjernen min har gitt opp hver gang jeg oppdager at jeg ikke husker kombinasjon av brukernavn og passord. Og på en måte, er det sant. Jeg har gitt opp å leve. 

(Pause.)

Jeg ser opp fra dvalemodus og beveger blikket til høyre. Der ligger en bok. Fortellerkunst. Om å skrive en roman. Og jeg vet at fristen for å betale studentagiften til bibliotekfjernstudiet er i september. Men jeg kjenner, at jeg ikke er klar. Om jeg noen gang blir det, er usikkert. Men det at denne lille fagboken fortellerkunst gjør at jeg ikke klarer å åpne øynene, vitner om at jeg ikke er klar for et pensum nå. Også min personlige skriving kjenner at det går dårligere. Jeg kan ikke skrive prosa så godt som før. Og bildene mine, de svekkes også. Jeg vet ikke hva jeg skal kalle meg, for jeg er ikke datasnok. Men kanskje jeg kan kalle meg en smurf. Din elendige, kraftløse, lille Smurf. 

(Stopp.)

bilde fra openclipart.org

P.S. Til alle som har kommentert på bloggen min i det siste: Jeg sliter med nettilgangen så jeg får ikke trykket på svar. Jeg får komentarene i mail og setter stor pris på dem(!), men jeg får ikke svart fra bloggen min. Jeg håper nettet blir mer stabilt fremover, sånn at jeg får gitt dere tilbakemeldingene dere virkelig fortjener. 

H. 

Abort

Jeg sitter og tenker i dag. Jeg tenker så mye at jeg ikke får skrevet. Så sjekker jeg inn på Norsk Språkråd sine nettsider og leter etter avløserord. På A finner jeg Abort. Det norske ordet lyder: programbrot/programbrudd. 

Jeg tror denne lørdagen er et programbrudd. Jeg er vant til at omgivelsene rundt meg endres hver hele time. I dag var det halv i stedet. Og det veltet meg. Og jeg spontanaborterte roen rundt en lørdag. 

Jeg begynte å løpe i tankene mine. Jeg mistet fotfestet. Jeg prøvde å lese litt, men også det ble avbrutt. Jeg leser Heldigvis blir jeg ikke lagt merke til. Og jeg blir litt sint mens jeg leser, fordi hun bruker ironi og jeg ikke vet når det er i bruk og hva som er "sant". Jeg avbrøt lesingen og skriver med dette: 

sannheten. Svart på hvitt: Jeg kommer ikke til å få barn. 

P.S. Jeg har forresten fått en blogg/facebook-venn. Det er fint. Vi kan dele ting. Liv og erfaringer, og møtes et sted på halvveien. 

Klar som et egg

En natt skjønte jeg det. Jeg lå i sengen min og skjønte uttrykket ”Klar som et egg”. Jeg ville stå opp og skrive det ned med en gang, men jeg hadde ikke lov. Jeg fikk vente til dagtid. Nå skal jeg fortelle. Jeg skal bare skrive og beskrive. Virkelighet. For jeg har aldri skjønt at egg er så klart. Men såklart, egg som skal bli kylling! De er klare til å klekkes. Klare til å leve, nesten fly. Så så klar som et egg sitter jeg og skriver. Og venter. På livet og døden og alt sammen. Endelig fikk uttrykk en logisk mening. Og jeg fikk harmoni. 

Bok og bolle

Kaptein Sabeltann, er en farlig mann

Apropos barnesanger som ruller i hodet mitt, kom jeg over reklame på Facebook i dag, og det så riktig trivelig og gøy ut! Lørdag 30. august kl. 13.00 inviterer Cappelen Damm alle store og små til høstens første Bok og Bolle! Det blir sjørøverfest og lesing fra Kaptein Sabeltann. Gratis inngang og boller til alle barn. 

Apropos boller, er "Ta en bolle" et uttrykk jeg ikke liker. Jeg misliker det sterkt. Folk sier det når de vil folk skal holde munnen sin. Men for meg, skal hjemmelagde boller, eller til og med kjøpte på Rema 1000 være noe hyggelig. Og jeg vil aldri tvinge noen til å være stille. 

På dansk betyr bolle også noe helt annet, men det får være en annen historie. 

Språket vårt og tabuord

Folk sier ofte at jeg er tynn eller mager. Men sier jeg at noen er stor, rund, tykk, overvektig, så er det stygt å si, enda jeg ikke har nevnt ordet feit. Jeg smaker på ordene fordi jeg tydeligvis har sagt feil med å si stor, men hva skal jeg si hvis man skal beskrive en person utseendemessig for å huske SAMMEN hva en person heter? Litt rund pleier de rundt meg å godta. Hva mener du? Noen ganger, holder det ikke å si høyden og hårfargen for å forklare. 

Jeg ser meg selv skrive dette med skjelvende hender. Jeg frykter en hets, et hat. Men samtidig, jeg sa jo bare sannheten. Og jeg prøvde å si den forsiktig. Varsomt. Med respekt. Jeg har selv "feil" vekt som tynn, og ser ikke noe vondt i litt rund som noen er. Så jeg er varsom. Likevel, blir jeg ofte kuttet hendene av. Unnskyld. Jeg gir meg hånda mi. 

Gi meg handa di ven er en sang vi brukte i begravelsen til bestefar. Den er vakker. Men jeg har ikke så mange venner lengre. Og ingen besteforeldre. Vennene har gått. Besteforeldre har forlatt av naturlig årsak (les: døden). 

Noen er født korte, noen lange, noen mørke, noen hite, noen blir helt naturlig litt runde, andre blir streker, og det er slik vi har mangfold. Kan vi ikke få beskrive det i dagens samfunn? 

Med all respekt, HL. 

Engelske titler

Jeg satt og skulle fylle ut et skjema for å bestille en bok. Jeg ble spurt om jeg var Mrs, Ms or Miss.
Jeg ble usikker og brukte google:

Miss is for unmarried women = meg

Mrs is for married women = ikke meg

Ms is for 'unknowns' and any woman who wishes to use it = Jeg kunne bruit den tittelen, men jeg had ikke noe i mot å si at jeg er gift. Det var ikke sånn skjebnen min ble. Så, jeg er Miss!

Denne søndagen ble absolutt ikke som planlagt, så jeg tar turen til Bladkongen i håp om å finne noe bedre å lese på enn min egen blogg! *Ler* Her kommer Miss liker ikke søndager til bladkiosken (kongen) og ber om å få være prinsesse. Eller noe sånt. Kyss en frosk. God ettermiddag, alle lesere.

På godt norsk

På godt norsk er det god sommer nå. Både i øst og vest og nord og sør. Og jeg, jeg sitter inne og i dag, er jeg igjen på språket. På norsk. Fra engelsk. Språkrådet har funnet avløserord. Og dette ordet, passer i sommer. Facebook er nemlig fullt av babybilder! Gjetter du ordet? 

Svar: Babyboom 

På godt(?) norsk: babybølgje/babybølge, fødselsbølgje/fødselsbølge

Ettertanke

Jeg er vant til bølger. Bølger i humør, bølger i sjøen, bølger av klær som er populære eller ut - der alle skal ha et ene eller andre klesmerket. Men hvordan får vi en fødselsbølge, akkurat nå? Jeg skjønner det rett etter krigen, da kårene først var trange, og så fikk man håpet tilbake. Men hvordan ellers, hvordan oppstår det som en bølge? Det kommer jo barn hvert minutt hvis du følger med i hele verden. Nå mens jeg skriver, fødes flere barn bare på tiden av et blogginnlegg. Så er det ikke egentlig en evigvarende stor flodbølge med små, svømmende barn i damemager som møter verden? 

Det store språket og mangelen på et norsk Meltdown

Engelsk. Alt går i engelsk. To go, go away, take away, let it be, let it fly. Nesten over alt, kan man snakke sammen, på mer eller mindre god engelsk. 

Noen ganger, siden det engelske språket har flere ord enn vårt, kjenner at jeg, selv om jeg ikke er spesielt god i engelsk, har noen engelske ord i ordforrådet mitt jeg skulle forklart bedre på norsk. Jeg fant en urban ordliste, og fikk forklaringen på et ord som handler om noe jeg opplever ganske ofte: Meltdown. Og i dag hadde jeg en eller ett. Her er det beskrevet på engelsk, men med ord vi skjønner verden over:

Meltdown describes what happens when a person freaks out, cracks, loses control of themselves. Life - reality at large- becomes overwhelming. They just can't deal with it all. The person may act out, withdraw, become emotional, run, etc...

Meltdown er ikke en snill ting å ha, verken for meg som opplever det eller for de som får seg et spark, bokstavlig talt. Og etterpå, er jeg totalt utmattet. Det har vi ikke et ord for på norsk. Kanskje kan vi bruke angstanfall kombinert med raserianfall, men alene, er ikke ordene dekkende, vi må slå de sammen, pusle de sammen på en eller annen måte. 

Meltdowns kommer oftest når jeg er redd, sliten og kaotisk. Jeg klarer da ikke å fokusere. På annet enn å skade. Fastspent er det ikke mye jeg kan, annet enn å kaste ting, velte stolen, falle på gulvet og bli hengende i beltene og sparke personen som skremte meg. På rett sted. 

Igjen, meltdowns er ikke en snill ting. Men hadde jeg klart å styre unna dem, hadde jeg gjort det. Jeg klarte det bedre da jeg skadet meg alvorlig. Men de vil av en eller annen grunn ikke miste meg. 

(Og jeg trenger vel ikke skrive at jeg ikke klarer å lese i dag).

Språk på godt norsk

Jeg har alltid vært opptatt av å skrive. Mer av å skrive enn å lese. Jeg kunne ønske jeg klarte å lese mer, men når jeg leser, spretter skriveideer opp i hodet mitt. Men i helga, skal jeg prøve å begynne på en bok jeg skal anmelde. 

Før det, koser jeg meg på språkrådet sine sider. De har en egen ordlsite med avløserord. Der vi ofte bruker ord fra engelsk, har de skrevet inn det norske alternativet. Jeg ser først på A i alfabetet, det kommer Aller først. 

I disse sommertider er det mange som poster på Facebook og andre sosiale medier hvor de er. Att skriver de. Att Roma. Eller andre feriesteder. Her er språkrådets avløsningsord: 

att: av eng. "attention" = ved, v/ (ev. skriver man bare navnet på ny linje)

Er det bare jeg som synes det er fasinerende? Og til norske forlag og forfattere: Bruker dere avløserord? I ferien, bruker bonden avløsere. Men det var et sidespor.