Saklitteratur på lørdag - skal jeg stoppe her?

Jeg hadde en spalte om sakprosa på lørdager der du kunne delta med din blogg. I startfasen var det gratis hos inlinkz, og så oppgraderer man kontoen etter 60 dager. Jeg har ikke klart å engasjere noen i spalten, og lurer på om jeg skal avslutte den nå, eller om flere vil være med? Jeg kan helt klart oppgradere om det er interesse, men uten interesse er det jo poengløst. 

Intensjonen var å kunne dele saklitteratur som man fant interessant eller si sin mening om et tema man leste om. Dele, mene, erfare, tenke, sammen. Det kan være lest i dag, eller tidligere i uka. Tilbake til poenget: Skal saklitteratur ha en plass i bloggen min? Jeg tenker: Ja. Vil du være med? Det vet jeg ikke. Derfor vurderer jeg opp og ned om jeg skal kjøre den som en inlinkz-spalte eller ei. 

I dag kjenner jeg meg poengløs. 3-2-1 og så smelller det. Inni meg. Håpet, motet, motløsheten, alt er en kjempestor grøt. 

Av sakprosa leser jeg en bok på engelsk. Og jeg liker den. Aspiengirl av Tania Marshall. Det er bilder og illustrasjoner. Boka er for jenter med asperger syndrom, foreldre, pårørende, helsepersonell osv. Boka fanger vidt og bredt. Boka byr på mennesker. Boka byr på jenter som er litt annerledes. Det er store foto og små sitater. Jeg koser meg. Sammen er vi mindre alene, en skjønnlitterær bok, fikk jeg plutselig på tunga. 

Det er lørdag og noen har fordypet seg i avisenes magasiner. Hva har du på øye i dag? Jeg hviler øynene i boka og på facebook. Der kommer det mest reklame, men også hyggelige samtaler og oppdateringer. Jeg er på nett. Der. (Jeg kan i alle fall late som). 

Sakprosa på lørdag: Skolestart

Jeg pleier ikke være så personlig på bloggen. Eller, jeg er personlig i alle leseropplevelsene mine, de er slik jeg opplever bøkene og det som rører seg om dem, men jeg pleier ikke si noe som handler om bare meg. Men siden det går mot høst og mange begynner å ta studiefag, passer det med tiden og komme med en nettstudieerfaring av de dårligere. 

I en lang periode med sondeernæring, begynner jeg på et nettstudie i ernæring for å bli kostveilder. Jeg tror ikke nok på Fedon eller Nutrilett eller andre mirakelkurer alene, de kan ikke hjelpe på samme måte som en veileder. Eller kan de? Jo, de kan kanskje det, SAMMEN med en veileder. Dette er i 2008 eller 2009, jeg husker ikke helt. Jeg vil hjelpe andre, selv om dette med meg ikke handler om mat. Kanskje heller om hat, hat til meg selv. 

Likevel tror jeg at altså jeg kan hjelpe noen. Nettsudiet kostet flere tusen kroner. Når jeg har begynt litt, skjønner jeg at dette går ikke. Jeg klarer ikke forholde meg til ale kaloriene, tabellene, forholdene som jeg ikke kan forholde meg til selv. Jeg vil avbryte studiene, men den private Medisinfagskolen, som jeg tror i dag kaller seg Tunsberg, vil beholde pengene mine. 

Til slutt får jeg tilbake det meste minus 25 prosent via at legene bekreftet situasjonen min overfor skolen, kort sagt en legeerklæring svart på hvitt med nesten store bokstaver. Ordene mine var ikke sterke nok i seg selv, før jeg trakk frem at jeg ville gå til avisa. Jeg blir så opprørt noen ganger. De 25 prosentene stresser meg i dag, minst fem og et halvt år senere. Jeg liker ikke å ikke få til. Og jeg liker ikke å ikke bli forstått. Og sannheten var begge deler. (Jeg liker heller ikke å ikke kunne stole på andre. Og min tillit til privatskole gikk i vasken). 

I dag er det sakprosa på lørdag. Jeg velger meg en nettside denne uken, som har samlet artikler om alt du trenger til skolestart. Det er Klikk.no som leverer samlingen og du finner den HER . Det handler om å glede og og grue seg, det handler om matpakka som er vellykket, det handler om gode søvnrutiner. Det handler om alt du kanskje håpet du ikke trengte å tenke på. Noen ganger går alt av seg selv. Men er du i tvil eller trenger tips, kan jeg anbefale samlingen av artikler. Her er et lite utdrag: 

Det er fryktelig, fryktelig spennende. Men også litt skummelt - både for 6-åringer og voksne.
Det virker ikke så lenge siden minsten brukte bleier og lærte å gå. Og nå er det plutselig ALVOR.

Sakprosa på lørdag (husk å bli med fra din blogg)

Denne uken har mitt nyhetsbilde, siden jeg ikke leser nyheter, vært preget av en hendelse, en stille hendelse ved et kjøkkenbord, som det ble delt artikler om i streamen på Facebook. Nini Stoltenberg er død. Jeg leste to kronikker. De var godt skrevet og jeg kan anbefale både Aftenpostens kronikker og Nrk-s kronikker rundt dødsfalle som skjedde fredelig ved kjøkkenbordet da hjertet ikke orket mer. 

Nini var sårbar og vakker. Av en eller annen grunn, har jeg alltid identifisert meg til noe ved henne. Jeg skal ikke dvele mer med det. 

I dag leser jeg om en muskelsykdom, den Thorvald Steen fikk. Jeg leser om den i hans egne essay i samlingen "Den besværlige historien. Ni forsøk." Det er personlige essays. Sykdommen gjør at man etterhvert blir lam. 

Jeg liker litteratur som er selvopplevd, faktabasert og reell. Selv om det kan være trist, vondt eller vanskelig, tiltaler det meg mer enn romantisk fantasi. Misforstå meg rett, det finnes sann kjærlighet også. Den kan man skrive om. Og snakke om etterpå. På tunga. 

Samlingen er ganske unik fordi den også inneholder en bok av tre andre skribenter. Kall det etterord i stive permer. Hans Jacob Orning, Tonje Vold og Roy Jacobsen skriver om Thorvald Steens essays og gir ni nye bilder. Nå vil jeg fortsette å lese mens noen spiser avisa til frokost. Jeg regner med det står noe om Nini i dag. Jeg håper det er skrevet med varsomhet. Det fortjente hun. 

Legg inn en lenke til innlegget i din blogg på linkup under her du vil dele saklitteratur du har på tunga i dag med flere lesere. God dag. Lørdag. 

An InLinkz Link-up

Saklittertur på lørdag

Andre lørdag med denne spalten. Sist fikk jeg ingen med meg. Er det ingen bokelskere som liker sakprosa? Eller dypdykk i artikler? Jeg håper jeg tar feil, at jeg bare ikke har nok lesere som ser dette.

Jeg besøkte i dag NFF - Norsk faglitterær forfatterforening. De gir ut boka Prosa. Der lå mange essay ute og interessante artikler. En fanget min oppmerksomhet: http://www.prosa.no/oversatt/oversettelsens-tidsalder/

Denne artikkelen handler om at alt (nesten) er oversatt og oversettelse er alt. Jeg har mange ganger tenkt på hvordan barneboka mi ville sett ut på engelsk. Jeg vet at jeg har brukt metaforer og uttrykk som ikke kan oversettes direkte, uten å falle helt ut av kontekst. Og det er det det handler om, tekst og kontekst. Alt skal henge sammen, vi trenger en rød tråd for å lese mer enn overskrifter og Facebook-statuser. Ikke et vondt ord mot Facebook, men det er tankevekkende og vikig å huske at knappene med oversett ofte ikke fungerer. De gir en setning på engelsk som ikke ligner i det hele tatt på betydningen av min norske. 

Vi trenger flere oversettere. Det er en undervurdert jobb. Jeg kjenner flere forfattere, men ingen oversettere. 

Her kan du legge inn link til eget innlegg på din blogg om saklitteratur eller faglitteratur du leser i dag eller har lest i uken som er gått. Gå videre i dagen. God lørdag! 

An InLinkz Link-up

Forfatterintervju med Benedikte Rasmussen

I sommer intervjuer jeg forfattere med kjappe sommerspørsmål. Benedikte Rasmussen, er tidligere værdame i TV2, fikk i 2007 hun diagnosen utbrent og gikk deretter inn i en depresjon. Hun ble så aktuell med boka "Fra en utbrent til en annen" i 2013.

1. Norge eller syden?
-Norge. Jeg foretrekker klima vi har her hjemme i forhold til sydligere strøk. Det er godt at det er 4 årstider her hjemme og at vi opplever at det skifter i løpet av året.

2. Sol eller regn?
Jeg foretrekker når solen skinner. Det er lettere og komme seg ut å nyte livet rett og slett.

3. Sjø eller ferskvann?
Uten tvil sjø. Bare lukten fra havet er nok til at jeg senker skuldrene.

4. Bikini eller redningsvest?
- Redningsvest. Bikiniene holder dessverre ikke samme kvaliteten som de en gang gjorde.

5. Laks eller grillpølser?
- Laks. Når det er sagt spiser jeg gjerne grillpølsene også.
Skitt fiske og fortsatt god sommer!

Jeg minner samtidig om giveaway og om spalten saklitteratur på lørdag

I alle verdens land

Først minner jeg om lørdagsspalten du kan linke bloggen din opp mot her: 
Link: Saklitteratur på lørdag - hver lørdag på bokloftet

Og så var det alle Italienerne. De spiser middag to ganger om dagen. Jeg lærer litt hver dag når folk kommer tilbake fra ferie. Person 1 har vært i Italia og hatt to middager om dagen. Han føler seg mett. Rett og slett. 

Jeg tenker pasta og pizza. Og pizza på grillen er hot i sommer. Det er i grunnen en hot sommer, varmegradrekord. Jeg ser meg rundt. I rommet sitter en fra Korea. Eller noe slikt. Jeg vil ikke spørre om noe. Jeg isolerer meg i ordene mine. Hun kjenner meg ikke. Jeg kjenner ingen. Jeg eier ingen. Jeg eier ikke engang meg selv. Gift skal du bli, fikk jeg høre som liten. Men jeg elsker ingen, på den måten, for ingen kan elske meg, på den måten. 

Jeg har brent mange broer. Men en bro vil jeg alltid huske. Den i Praha. Den er noe av det vakreste, Karlbroen heter den. Jeg kjenner ingen Karl, unntatt han i Karl og co som man så på TV, og han heter jo ikke Karl i virkeligheten. Om jeg skulle gifte meg, skulle det vært i Praha, er jeg kjenner de fleste gatene. 

Jeg kjenner ingen franskmenn men jeg har ikke smakt creme brulee, men Pariserloff har jeg smakt. Bakt i Norge, solgt på Smart Club og Smart Club eksisterer ikke lenger. Verden forandrer seg. Den har blitt coop. 

Jeg kjenner en norsk kinaviter. Hun har tegnet navnet mitt på et fint kort. 

Jeg kjenner en muslimsk dame, fra et land i Afrika. Hun tok av seg hijaben så jeg kunne se håret hennes. Det var et vakkert øyeblikk. Og jeg lærte, at hun velger å gå med hijab. Hun blir ikke tvunget og har det best sånn. 

Jeg kjenner en mann fra Nigeria. Da han kom til Norge, var det kuldegrader. Han pustet røyk ut av munnen uten å røyke. Han trodde han var syk. Så lærte han å gå på ski. 

Egentlig, har jeg hele verden her inne. Sammen med minnene mine. Jeg trenger ikke dra på ferie (selv om jeg skulle ønske jeg kunne). Les: Jeg vil til India. Med papegøyer i hagen og fotokamera i hendene. 

Saklitteratur smakebit på lørdag - ny spalte fra neste lørdag! Er du med?

Fra neste lørdag, 19. juli, inviterer jeg til å dele noe du har lest gjennom skole- eller arbeidsuka eller ved frokosten på lørdag. Jeg er glad i saklitteratur og i helga er det mye å velge i, også inpakket som magasiner fra avisene. Du kan legge inn link til innlegget ditt her. Jeg håper på mange gode tips og inspirerende smakebiter, tanker og blogger. Du kan ha lest tidligere i uken, og likevel dele på nettopp lørdag, når du har reflektert. Fortell med egne ord og husk og bruk sitater og hvor du refererer fra om du siterer. Husk copyright.

An InLinkz Link-up