Akkurat da jeg ble vant til i går, kom i morgen

Jeg har ikke blogget så mye om meg selv her inne. Jeg har prøvd å knytte det til bøker og holde fokuset der. Men jenta med bøkene, er også en person. Og den personen er meg. Meg med min sykdomstilstand. 

Jeg husker en setning jeg valgte på russekortet mitt i 2003. Den var ment morsom, men var helt sann: "Akkurat da jeg ble vant til i går, kom i morgen." Sånn er det nå også. Da jeg ble vant til julen, kom hverdagen. Og jeg klarer ikke slippe julen. Jeg hører på julemusikk. Heldigvis har jeg headset så ingen vet, ingen kan kritisere. 

Jeg har også noe som skiller meg fra andre. Mens andre er følsomme for sanseinntrykk når de har migrene eller hodepine, er jeg fintfølende hele tiden og oversensitiv for lyder, lukter og andre sanseinntrykk. Inkludert lys. Og nå ser jeg for meg en lyspære. Sånn jobber hodet mitt. Hadde du orket en time i hodet mitt? 

Ja, kanskje, for du er utrustet for en vinterdag, for du har ikke vinterdager hver dag. Om du har det man kaller vanlige dager. 

Jeg blir sliten av forandringer. Jeg blir redd av variasjoner. Jeg dukker under for skarpe stemmer. Jeg tror stadig at noen er sinte. Sinte på meg. Er de ikke det?