På død og liv

Hai-Hai sa den ene haien til den andre. 

Jeg skal bare skrive. På død og liv presser jeg meg til å skrive et blogginnlegg. Helt ut av et mørkt blått hav. Det kunne vært tårer. Det kunne vært saltvann. Men tårene sitter fast. Likevel, jeg er på dypt vann. Jeg har kjørt skuta før. Har du? 

Ta årene fatt. En i hver hånd. Ta store tak. Åretak. Så kommer vi i havn. Hvis vi glemmer at vekten av tunge tanker er på størrelse med danskebåten. Men la oss glemme. Men vi er førevar og etterpåkloke fra Titanic, så ta med redningsvest og livbøye. Vi seiler på åpent hav. Vær Odd Børretsen og skriv: Noen ganger er det Allrigth. I båt. Om sommeren. Når det regner. Når måkene skriker. Noen ganger. 

Jeg ser meg rundt. Det er bøker. Bøker jeg har lest og bøker jeg skal lese. Og noen som kanskje forblir uleste. Fordi, konsentrasjon og båtkjøring på dypt vann lar seg ikke alltid kombinere. 

Hva gjør du i kveld? 

(Jeg seiler på livets hav. Oi, der var en hai. Goodbye. Og så fader bloggen ut for i kveld. I morgen er nytt skippertak.)