I dagens smakebit på søndag, går jeg på svensk. Fordi: En svensk blogg har gjort at jeg har tatt steget og laget en blogg om Asperger syndrom på norsk. Besøk den gjerne og følg enda mer enn gjerne på epost.
Side 167 i Inte en främling, 41 betettelser om identitet on mångfald.
Aspergers syndrom og add. Så stod det på det papper som läkeren räkte mig. Året var 2003 och jag hade hunnit bli 24 år gammal. Ett 24-årigt liv fullt av misslyckanden och utanförskap.
Paula Tilli er bare en av de som beretter i boka. Det er mange måter å være annerledes på. Noen er farget, noen homofile, noen mangler et ben, noen har Aspergers, som Paula, det usynlige handicapet. Men Asperger har også en del styrker. Les mer i min blogg på http://aspergerinformator.com Jeg elsker historier om annerledes mennesker og hvordan vi alle har en plass i menneskespillet, som små eller store brikker. Jeg skal kose meg med resten av boka. God søndag!
Dette er fantastiske ordspill! Jeg leser Kampen Park, den nye tegneserien fra Emont, anbefalt av selveste Pondus. Shop & sprett & tjo & hei! Det er ikke så lett å gjengi ute ntegningene men jeg gjør et forsøk.
Postbudfugl kommer og roper:
- Avis! - Kommer! svares det fra inni tre(nd)et. - Det er jo bare regninger! Hvorfor sa du "avis"? - Vi er forplitet til å si det. Sponset av bilutleiefirmaet. haha. Jeg tuller med deg. Her er avisen din. - Hehe. Din spøkefugl. I tankeboble: - Gretne gnager! I tenkeboble: - Dumpapp!
Løp og kjøp sier jeg bare. Og så går de på shopping, gnagerne Henning og Fleming, for å kjøpe ny sommerpels. Hva leser du en søndag? Om du leser avisa for å holde deg samfunnsorientert, gå for reklamen. Det er tross alt et forburkersamfunn.
Når to homser endelig fikk utdelt hovedroller i en norsk tegneserie, ble det i form av to ekorn. Som bor i et tre. I et tre(nd)strøk i Oslo.
Kan det bli bedre? Jeg elsker ordspill. Og når de i tillegg er tegnet, får de sin egen dimmensjon. Jeg kan bygge en høyblokk i tankene, med plass til alle slags par.
Henning og Fleming minner om andre fiktive gnagere, nemlig Snipp og Snapp. Den ene med rød snute, den andre med litt hissig temperament.
Serieskaperen Stein Arne Hove fører pennen som tryller fram disse to fargerike ekornenes turbulente samliv. Også han boende på Kampen. Men i et ekte hus, med en ekte felle (en kone) og to barn.
Serien presenterer virkeligheten til de fleste par, samme hvilket kjønn man deler hi, tre eller hule eller hus med.
Bladet 100 shades of grey fra Kampen Park dumpet ned i postkassa mi i dag. Jeg gleder meg til å lese.
I dag åpnet jeg ei bok som ligger på vent. Det er Granta, arena for ny litteratur, nummer 3, som heter Bagasje, utgitt hos Gyldendal. Jeg leser Om vekten av en lettelse av T. Harry Schjerven. Smakebit:
Jeg spør: finnes det en hemmelig venn for et kjærtegn, en fugl
for hånden, et beskjedent løft: en liten lettelse
som kan gi et mål på hva himmelen bærer?
I dag er det en sånn kjip dag. En sånn dag du ikke vil noen ting. Jeg har lyst til å si til noen at de kan dra til helvete. Men heldigvis er det ikke så mange å snakke med. Nå syns du sikkert jeg er patetisk og barnslig. Javisst er jeg det!
Jeg klarer ikke gi og ta, jeg klarer ikke føle ballanse i forhold. Men gjør det meg til et dårlig menneske, eller gjør det meg til meg? Jeg tror det gjør begge deler. Og noen ganger er det viktigst å være sann. Og klyper jeg meg i armen, kjenner jeg at jeg er her.
Det er en lang dag. Jeg sov lenge, likevel er dagen lang. Det henger ikke sammen. Og jeg henger ikke sammen.
Jeg tar av meg hatten for hat. Hat er så sterkt at jeg faller sammen. Og det sitter i hodet, på hodet, som en hatt.
H.
Jeg har ikke lest stort denne uken. Faktisk ikke i det hele tatt. Men i dag åpnet jeg Hopp da, så blir vi kvitt deg for å finne en smakebit. Jeg falt for denne:
Tine har alltid vært en pappajente. Hun var med faren sin overalt. Da Tore trente og spilte egne fotballkamper, var Tine med. Hun var med han på skolen da han tok økonomifag, hun var med han når han jobbet på slakteriet, og hun var med når han besøkte venner og kjente. Og hvis han en dag spurte "vil di være med?" og hun svarte nei, smilte han og svarte "Neiei, ha det da"# og så tok det ikke lang tid før Tine løp ut på trappen, veivet med armene og ropte: - Veeeent, jeg er med likevel!
Boka er om Tine som ble mobbet. Jeg er glad hun hadde pappaen sin, i den brutale hverdagen. Han visste ingenting, men var der. Nesten alltid. Han har skjønt, etterpå.
I dag har jeg sovet litt, tatt bilder, vært en del på nettopp nett og nå blogger jeg. Hva gjør du en søndag? Foran meg venter en utfordrende uke.
Det er tirsdag og bare en uke igjen til en viktig dag. Jeg kjenner jeg er lettere nervøs. Jeg får ikke til å lese, men boka passer jo da desto bedre - for da kan den fortsette å ligge på vent litt til. Jeg velger meg Din, alltid, av Gøhril Gabrielsen. Du kan lese om boka her.
Dette skriver forlaget om boka:
Hva hjelper det at samfunnet frikjenner deg, hvis moren din sier du er skyldig?
En tolvårig jente griper inn i foreldrenes sjalusidrama med fatale følger. Senere i livet, i et forsøk på å bøte på det vonde hun har forvoldt, velger hun bort kjærligheten for å ta seg av mora. Etter mange år finner hun ut at hun ikke er så skyldig som hun har trodd. Og hun bestemmer seg for at hun vil ha alt det tapte tilbake.
"Din, alltid" er en roman om hvordan skyldfølelse kan påvirke valgene i et liv, men også forstyrre forståelsen av virkeligheten. Det er en fortelling om makt og avmakt, tiltrekning og frastøtelse - og en livslang lengsel etter frikjennelse.
Boka får også meg til å tenke. Hva hjelper det at folk sier det ikke er min feil, når de i neste øyeblikk er sinte for den jeg er? Jeg skal ikke grave mer med den spaden i dag. Jeg rører rundt grøten og invierer til mellommåltid.
P.S Da jeg skulle poste til spalten, ser jeg at Beathes blogg er borte. Jeg må gå på jakt. Har noen andre tatt over spalten?
