Den grønne votten

Forlag: 
Gyldendal
4.utgave 2014
ca. 115 sider
Forfatter: Alf Prøysen

Gyldendal har gitt ut Den grønne votten, Prøysen-klassikeren, med splitter nye illustrajoner av kritikerroste og prisbelønte Øyvind Torseter. Det er en fin innbundet utgave med hele fortellingen om den grønne votten strikket av bestemor til Ragnar til jul, som ble både snømannhjertet og musehus før den kom til rette igjen, en rett og mange vrange først. Bakerst i boka er noter til sangene i boka og fine. Historien er spennende oppbygd og kan varme et barnehjertet (og at dette barnehjertet snart er 31 år gjør ingenting). Husker du historien? Den er verdt å lese omigjen. God lørdag! 

Den grønne votten (personlig notat)

Jeg leste i Undis Brekke av Gunnhild Øyehaug og falt litt av lasset. I postkassa lå Den grønne votten av Alf Prøysen. Jeg kjente med en gang: Dette er mer mitt nivå, nå. Jeg er barnet. Med den tanken, åpnet jeg bloggen min og skrev: H 5 år. 

Hvem var jeg da? 

Jeg smilte, definitivt. Og jeg fikk My little pony til bursdagen og eventyrbrus. Jeg var som andre barn. Nesten. Jeg passet bare ikke helt inn, så på matbutikken snakket jeg et fantasispråk så passerende skulle tro jeg var fra et annet land. 

Det er jeg jo forsåvidt også, eller mer fra en annen planet. Og der er det stjerner skal jeg love deg. Flere enn Leonardo DiCaprio som jeg likte FORDI alle andre jentene på 14 som meg gjorde det. Nesten. Likte de ikke han, likte de en annen, for eksempel en av Hanson-brødrene eller Nick eller Bryan i Backstreet boys. Det var tider. Tider der jeg lot som. Og i dag gir jeg meg selv Oscar i skuespill. 

I reelle skuespill var jeg ikke like flink. Jeg spilte Hjalmar i Et dukkehjem. Jeg fikk nesten ikke puste mens jeg snakket og dirigenten vår filmet. Mamma og storebror fikk en god latter da de så filmen. Den beste latteren jeg har sett. 

Jeg skulle vært Hedvig og tatt selvmord. 

Tilbake til H 5 år. Jeg tror jeg hørte om den grønne votten, men jeg har glemt historien. Jeg skal lese fra perm til perm og anmelde. Her. 

H. 

Akkurat da jeg ble vant til i går, kom i morgen

Jeg har ikke blogget så mye om meg selv her inne. Jeg har prøvd å knytte det til bøker og holde fokuset der. Men jenta med bøkene, er også en person. Og den personen er meg. Meg med min sykdomstilstand. 

Jeg husker en setning jeg valgte på russekortet mitt i 2003. Den var ment morsom, men var helt sann: "Akkurat da jeg ble vant til i går, kom i morgen." Sånn er det nå også. Da jeg ble vant til julen, kom hverdagen. Og jeg klarer ikke slippe julen. Jeg hører på julemusikk. Heldigvis har jeg headset så ingen vet, ingen kan kritisere. 

Jeg har også noe som skiller meg fra andre. Mens andre er følsomme for sanseinntrykk når de har migrene eller hodepine, er jeg fintfølende hele tiden og oversensitiv for lyder, lukter og andre sanseinntrykk. Inkludert lys. Og nå ser jeg for meg en lyspære. Sånn jobber hodet mitt. Hadde du orket en time i hodet mitt? 

Ja, kanskje, for du er utrustet for en vinterdag, for du har ikke vinterdager hver dag. Om du har det man kaller vanlige dager. 

Jeg blir sliten av forandringer. Jeg blir redd av variasjoner. Jeg dukker under for skarpe stemmer. Jeg tror stadig at noen er sinte. Sinte på meg. Er de ikke det? 

Innspill: Om de tre små fisk (make my tuesday)

Tirsdag, tid for tale, tid for taushet. Jeg liker ord på t. Jeg prøver i alle fall å inbille meg det. Jeg skulle kanskje hete Tuva Therese. Det er vel ikke for ingenting, moder Therese? Farmmoders mellomnavn. Og midt i mellom, forsvant navnet og jeg fikk H. H er to personer som holder hverandre i hendene. 

I dag har jeg laget tirsdagen litt spesiell. Jeg har fått gjennom å få kjøpe meg fisk. De skal hete Fy, Flate og Fomle og skal være tre små fisk, kanskje Betta splendens - Kampfisk. Det handler om å kjempe til siste åndedrak. Make your day. 

Har du hatt akvarie? Jeg har masse å lære og tar gjerne i mot tips. Det blir et lite ferskvannsakvarium. Jeg tenker rundt 40 liter. Og de svømte og de svømte og de svømte rundt. 

I dag skal jeg redigere litt bilder og kanskje lese litt. Akkurat nå kjemper jeg mot klokka. Den går for sakte og ikke engang rundt hånden min. Jeg er sint på klokka. Kan den ikke løpe til tre? Det er sprint på TV. Skijentene er ute og løper. Tikk takk. 

Postkort fra livet

Hvis du skulle skrive en bok, hva skulle den handle om? Bare én bok. 

Hvis du skulle skrive et leserinnlegg, bare ett, hva skulle du si? 

Det er godt vi har bloggene. De har plass til alt og ingenting mellom høydepunktene og dalene. Berg og dalbane. Og jeg reiser til Tusenfryd og sender deg et postkort fra livet. 

Modell av Magic Mirror. Livet har plass til mange postkort. Dette er sendt fra i dag. I dag med kameraet mellom hendene, for jeg driver også og sysler med dukkene mine og fotobloggen kamerailomma.blogg.no. Jeg har gitt bildet en gammel look, som et postkort som har reist. Fra Syden eller Gud vet hvor. Det er det som er greit med cyber space. Hun heter forresten Luna og jeg sier Natta Luna, for Luna betyr månen og jeg kommer på at jeg ikke vet om den er halv eller full og jeg tror jeg må google litt eller se på yr før jeg legger meg. 

Vis meg et bilde, syng meg en fin sang

Å leve handler om så mye mer enn å lese. Men kan vi lese, kan vi forstå. Litt mer. Bare tenk på Wikipedia.

Jeg er filosofisk i dag. Jeg hører også musikk. Bjørn Eidsvåg synger om dommedag. Vis meg et bilde, syng meg en fin sang. Det er trøst han behøver. Så her kommer et bilde til Bjørn Eidsvåg. Puslett komplett sammen. Modell: Irrealdoll Dryo. 

 

Hjertet banker. Tenk om jeg kjente Bjørn Eidsvåg. Ville han sunget skyfri himmel? Jeg kjenner mange journalister. De har ikke stort å by på, annet enn sannheten om det virkelige livet og jeg lever ikke det virkelige livet. Jeg kjenner noen forfattere. De får meg til å skrive. Jeg kjenner noen dukkekunstnere. De får meg til å fotografere og redigere. Jeg kjenner et par musikere. De får meg til å lytte. Jeg hører, altså spiller de. Opp til dans? Nei takk, jeg danser ikke. Probat har en t-skjorte med det på. Og nå har de nyttårssalg. Så fra det ene til det andre, jeg har handlet noen gaver i dag i nettbutikken deres. Jada, jula er over, men jeg liker å gi litt utenom også.

Oppskriften på en mandag

Jeg våkner. En hofte ligger og skriker. Jeg står opp. Jeg spiser det som er bestemt at jeg skal spise. Jeg svelger vonde følelser. Tankene får fly tilbake til sengen. Jeg sover litt til. Jeg står opp. Jeg snakker med legen min. Jeg forklarer og kjenner distanse. Jul har skapt distanse. Jeg henter meg inn igjen. På fem meters dypt vann. Jeg snakker om fisk og ønsker meg akvarium.

Videre vil det være desiliter med drikke, skjeer med sunn fornuft, munnfuller med galskap og målebegere som renner over. Sånn er dagen. Mandagen. Tilbake til hverdag. Jeg er ikke helt der, enda jeg ikke liker helligdagene. Alle forandringer velter meg og nå var jeg blitt vant til hverdager med helligdagsmodus. Nå er det tilbake til samtalene, som jeg egentlig liker og setter pris på. De som limer dagen sammen. Jeg trenger mer lim. Én samtale er for lite til å lime sammen dagene som har gått kalt julen. Julen er syk. Jeg er syk. Helligdagene er friskmeldte. Alle er tilbake. Unntatt meg. Jeg er enda i en fortid. Julen. God dag, godt nyttår.

Tre teskjeer beroliggende tålmodighet. Svelg. Let´s go and make your monday. Hva gjør du i dag?