Follow on Bloglovin

torsdag 10. juli 2014

Vannbad (Sommerstafettføljetong)

kalde kyss 
varm kjærlighet 
på pinne 
brennende sol
isbiter i et glass 
vips et vannbad 
så seiler vi på mjøsa

Berit i bokhyllene og på fjellet, spurte om jeg går over bekken etter vann. Jeg tar stafettpinen og kaster den i elva. Den er en barkebåt. Jeg er en sånn dame, som bruker det jeg har i rundt meg, tar det jeg har. Jeg går ikke over bekken etter vann. Trenger jeg et fotofilter, bruker jeg plastikk fra en gammel innpakning. Har jeg ikke båt, lager jeg en. Og den seiler, barkebåten, i elva di. Det gjør tankene og. 

Vil du være med å reise, som du og jeg i tresko? For noen ganger, reiser jeg langt etter vannet, eller tingene, helt til Kina, for noen ting, har vi ikkke her, selv om noe ender i vann. Det kommer jeg tilbake til. 

Kjenner du noen i Kina? Ikke jeg, men jeg kjenner en kinaviter. Hun skrev navnet mitt på kinesisk. Det ligner et bilde. På et kort. Og det nådde langt inn i sjelen min. Så da var jeg nesten i kina. 

Mer om Kina, der de spiser hunder, via ebay, har jeg handlet der. Jeg har vært i travle Kina på shopping. Made in Kina. Jeg har også vært i Usa, England, Frankrike og Gud vet hvor. 

Om natten, er jeg i himmelen. Jeg ser etter stjernene i taket. Om dagen, kan jeg gi tilbakemelding til Kina, Usa, England og Frankrike på varene de leverte. De har veldig morsomme isbitformer for store og små legobyggere. Og sånt blir det hus av. Og kaldt vann. Jeg fyller det i en spruteflaske, og vips, jeg har en vannpistol. Kan vi kalle det sommerjakta? Den store, våte, frie, der ingen går til spille? 

Jeg lurer på sommerens favorittdrink, og hva vil Berit legge på grillen? Jeg spør på trygg grunn (og det tror jeg Berit med lave svømmeferdigheter der oppe i høyden også liker), for jeg vet, hun brenner ikke bøker. Eller hekser. 

Jeg lurer på om jeg er en heks i dag og hva i all verden jeg skulle tryllet frem da. Leselyst kanskje? Bildet illustrerer en hund på vei vekk fra bøkene, ut av bygårdsfliser, fra hånd til munn og sier hei på fjellet kanskje, der alle hilser på hverandre: Flink bisk og hei mennesket vi ikke kan navnet på. 



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar