Follow on Bloglovin

torsdag 7. november 2013

Å adoptere en leserglede

Ikke bare ei bok - en bokblogg: Når man mister lesegleden?: At bevisstheten står med en fot i bøkenes verden har vært en del av livet mitt siden jeg lærte å lese. Men hva når man plutselig mister lese...

I bloggen "Ikke bare ei bok - en bokblogg" stod i dag innlegget: Når man mister lesegleden? Og det slo meg, at egentlig driver jeg og adopterer en leseglede. Jeg prøver å holde meg oppdatert på noe konkret, fordi resten av verdenen min flyter. Og ramler sammen. Det er enklere med en bok i en hylle. Og jeg trodde det skulle bli lett. Men så ble det vanskelig.

Jeg er elendig på valg. Valg forvirrer, gjør meg redd og usikker. Jeg kan ikke velge om jeg skal lese den eller den boka, teste en leseapp eller ei, og om jeg skal, hvilken i alle dagers bøker skal jeg lese på den? Og bør jeg sammenligne to apper med en eller to ulike eller like bøker?

Og der mistet jeg pusten. Barnet av en blogg og leselyst, forsvant der. Den forsvant, overbemannet av at det allerede er så mye bra der ute. Og jeg kunne ikke tilføre noe annet enn gamle ord. Ord som alt er skrevet.

Midt i alt dette, satt jeg med epost fra en kjent forfatter, som nettopp stiller opp til mine spørsmål. Jeg skal få stille spørsmål i bloggen min og få svar. Og de skal få deles. Og leses. Og jeg var veldig fornøyd. Men likevel, likevel blir det som om jeg ikke strekker til. Jeg prøve å få meg en identitet som lesende. Men med konsentrasjonsnivå tilnermet lik null kombinert med en oversensitiv.. personlighet.. Er dette meg? så forsvant jeg. Jeg druknet i ordene som jeg selv hadde skrevet.

Jeg må puste nå. Jeg må være fisk på land og trekke pusten dypt inn. Og så, i morgen kanskje, kan jeg fortsette. Og jeg kan lage spørsmålene mine. Men jeg er sånn, jeg er sånn at alt må skje på en gang. Jeg er så redd for å vente. Så redd for å leve. Jeg er så redd for åeve i nuet. Helt bokstavlig skrevet.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar