17. desember

Jeg har kommet langt i Manilahallen. Det er en vakker bok. Jeg åpner luke 17 i kalenderen min mens jeg hører "Jeg så mamma kysse nissen". Den er på kanten for et barn, og derfor skrev jeg en seksordsnovelle på kanten for de voksne: 

Et hotellrom. To mennesker. Brukt kondom.

Det er ikke lenge til jul, om en uke er julaften her. Jeg får julebesøk i morgen. Jeg gleder meg. Det blir barnelatter eller ungeskrik, det blir julepakker og voksenprat. Det blir brus og god stemning. Julestemning. Nå hører jeg julemusikk som jeg sa, og det synges It is the most wonderful time of the year. 

Min somatiske tilstand halter. Men jeg føler meg veldig frisk. Så det er litt uvirkelig at alle er litt bekymret. 

Home for Christmas av Maria Mena er noe av det vakreste. Men jeg kommer ikke hjem i år. Jeg hører musikken. Kan du høre meg, mamma? 

Luke 16 Kunsten å holde julehemmeligheter

På denne dagen, er min farmor født. Hun ble 90 år hennes siste desember i 1998. Jeg tenker på henne i dag. Og hun er god å tenke på. Det er en sånn farmor jeg kan sitte på fanget til i tankene mine.

Så til nåtiden. Det er luke 16 i seksordsnovellekalenderen min og jeg skriver:

Juledekket bord. Tre glass. Talende dame.

Det er snart jul og jeg sliter med å holde på hemmelighetene! Jeg vil så gjerne vise gavene NÅ. La alle åpne nå. Det ender med at jeg åpner de som er til meg litt på forskudd. Jeg åpnet en i dag. Den var myk og året så langt har vært myke pakker, for det er den første julepakka jeg åpner. Unnskyld for at jeg åpnet, julenisse! Men jeg trenger å rydde. Pakke ut og rydde. I hodet mitt.  

Jeg er ganske kunstnerisk, men ikke like god på å holde hemmeligheter. Så derfor lurer jeg på hva slags kunst det er. Er det kunstløp? Jeg kan forsåvidt gå på skjøyter også. 

Store tanker

Per. Glimt av min far er skrevet av Pers Fuggelis sønn Aksel. Boken er en lang samtale mellom faren og sønnen. Uten å vike unna vanskelige spørsmål går de gjennom farens liv en siste gang. Lik en lege som eksaminerer en pasient, streker sønnen opp bildet av sin egen far, som etter hvert fremstår naknere, mer sårbar, men også virkeligere enn før. Cappelen melder at boka nå er trykket i 5. opplag, totalt 33 000 eksemplarer. Havner den under ditt juletre? 

Jeg tenker i dag. Mye på døden. Jeg vet ikke hvor tankene mine kommer fra eller hvor de er på vei. Jeg vet bare at det haster nå. Haster å gjøre ting ferdig, ferdig til jul. Og så synger englene. Kjør på! Jeg må bare holde det gående, litt til. 

Jeg tenker i dag. Jeg tenker og kommer til kort. Julekort. Ett. Barn. Fødes. Skriker. Gråter. Går. 

Luke 14 og 15 og ny uke

Det er mandag morgen. Eller rettere sagt ettermiddag. Klokken har passert 12. Dagen i dag fungerer ikke bra. Jeg har gjort noe jeg ikke har gjort før. Jeg har mistet kontrollen. Sammen med en jeg stoler på. Og det gjør vondt. Jeg skadet meg foran en jeg ikke ville skade meg foran. Jeg glemte forresten kjære lesere å poste seksordsnovelle i går, så her kommer to, en for i går og en for i dag: 

14. Desember

Lange netter. Korte dager. Mørk himmel.

15. Desember

ett. barn. fødes. skriker. gråter. går.

Nå skal jeg snart strikke litt. Jeg la ut bilde av vottene jeg lager i fotobloggen min i går. Jeg har også tegnet mønster på babyvotter med bil, str. 6 mnd, som jeg deler ut for kr. 25. Send email til helenelar@gmail.com 

Smaken av livet og døden på søndag

Side 145 i Manilahallen av Ruth Lillegraven, til spalten Smakebit på søndag, arrangert av Mari i Flukten fra virkeligheten.  

stille snille solveig som aldri fortel kva som plagar henne, stille, snille solveig, som ikkje får lov å meditere, som gjer det likevel 

og eg som sladrar for såpass har eg skjønt at all mediteringa kan vere farleg for henne, farleg for stille, snille solveig med det lange lyse håret og den raude dunjakka

ho som berre er der og er der, til den kvelden vi seier god natt utanfor kvar vår dør, smiler på veg inn til sengevarmen, til den morgenen ho ikkje er der 

Sånt leser jeg i dag. Jeg leser og koser meg. Og hører julemusikk og strikker. Og slåss og lider med hodet og kroppen min og de som skal passe på meg. Jeg sparker og holdes og sparker fra og lider. For jeg har ikke denne mediteringen og ingen som sladrer. 

Det er tredje søndag i advent. Vi tenner tre lys i kveld. Her fra Inger Hagerup, som verden er kaldere uten og når sant skal sies fryser jeg på ryggen. 

Så tenner vi tre lys i kveldfor lengsel, håp og glede. 

De står og skinner for seg selv og oss som er til stede. 

Så tenner vi tre lys i kveld for lengsel, håp og glede.

Luke 13 - Luciadagen

Jeg skrev denne seksordsnovellen. De tente lysene er de spente barna og nå vil de ha Lussekatter. 

Tente lys. Hvite skjorter. Brent stearin. 

Det er en slik morgen som aldri slutter å være morgen. Jeg er enda trøtt. Og snufsete. Jeg er forkjøla når jeg er trøtt. Det er morgen. 

Jeg hendvender meg til leserne mine mens jeg leser Manilahallen av Ruth Lillegraven. Den er så vakker at jeg vet jeg ikke hadde klart tilsvarende. 

Jeg kjente engang en familie som het Lillegraven. Kanskje er de i slekt. Hun ene jobbet i barnehage og sørget for at jeg fikk etter-skoletid-jobb. For jeg var jo så flink med barn. De visste ikke at jeg var barnet. 

Men jeg skal ikke grave mer i sandkassa nå. Jeg skal motivere til julebakst og lussekatter. Jeg så oppskrift inne på Det søte liv på "Verdens beste" Lussekatter. Ta en titt og bak i vei. Lyse gult. 

Kjære leser

Jeg er en bok. Jeg er en bok og du åpner meg og jeg forteller. Noen ganger lukker du meg igjen. Som en macbook. Den gikk forøvrig i gulvet i dag, men overlevde fallet. Det er egentlig jenta inni pleddet, inni genseren, inni huden som faller. Jeg åpner dagens seksordsnovelle. Den skrives akkurat nå. 

trøtte føtter samler julen ute inn