Bokanmeldelse av Manilahallen

Bok: Manilahallen
Forfatter: Ruth Lillegraven
Forlag: Tiden. Eit dikt. Eit liv. 
sider: 230 
År: 2014

En bok av Ruth Lillegraven. Tittel: Manilahallen. Eit dikt. Eit liv. Dette er en helt uvanlig roman som jeg leste lett fra perm til perm. Noen mente den var vanskelig å lese siden hele var i diktform. Men til meg, snakket diktene. De er skjøre, velformulerte og innholdsrike. De har elementer av gjentakelse og rytmen glir av sted med meg. Jeg leser. Fra perm til perm, bare med noen små pauser, som gjerne har skyldtes helt andre årsaker enn at jeg selv trengte en pause. For livet setter jeg ikke på pause. Dette er livet. Livet til hovedpersonen Birgit, født i 1946. 

Birgit er gledesbarnet etter krigen. Hun elsker dyr, skog, bøker og musikk. Men så skjedde det noe. En voldtekt og senere en anoreksi som gav knokkelkontakt. Jeg liker de nye ordene. Hvordan de får mening. Jeg har selv knokkelkontankt. 

Alle mennesker bærer på en historie. For å få tak i den, må man spørre. Ruth Lillegraven spør tre ganger om å få skrive boka. Den skrives i førsteperson entall, og gjør at det er som om det er Birgit sin stemme som dikter oss livet sitt. Slik det var. 

Bak på boka står det at det er et helt vanlig liv, og derfor helt uvanlig. Men ikke alle opplever verken voldtekt, veie 38 kg som voksen eller å være innlagt som pasient mens man er mor til tre. Det er ikke gjennomsnittsmennesket. Birgit er ikke det. Hun er unik. Og boka om henne er enestående i hylla mi. 

Jeg vil lese mer av Ruth Lillegraven. Hun skriver godt og får meg gjenom en hel roman i diktformat. Takk til Birgit som deler livet sitt med oss.