Hoppe paradis i fredagen

En, to, tre, fire-fem, seks, sju-åtte, ni, snu i ringen.... Jeg hopper paradis i barndommen med voksenføtter og leker voksen og leser voksenbøker og kjenner: De er ikke noe for meg. Jeg leser lena Dunham, Ikke en SÅNN jente. Det er litt for mye sex og litt for lite trygghet. Selv om hun også sliter med å passe inn. Hun mer morer seg. Og kan vitse om ulike typer. Jeg ramler av lasset, men skal anmelde boken. Så jeg jobber meg gjennom godt skrevne sider, det er ikke sidene det er noe galt med, det er meg, og jeg må tilfeldigvis inngå som leser om jeg skal få anmeldt boka. Sånn er det bare. Men jeg fungerer lettere med skolekritt på aspalten. En, to, tre... ikke tråkke på strekene. Og krisene når noen sa jeg gjorde. Hva er rett, hva er galt? Det meste er galt. Men noen er likevel glad i meg. Til og med de som ikke har noen som helst slags plikt til å like meg. Takk.