Ukesnakk med Gro Dahle

Det har gått en uke igjen og i helgen var Gro i Polen. Verden er liten og stor, tenker jeg.

Gro: Da er jeg tilbake fra stormen i Polenhvor hvor jeg ble sittende fas og sittende fast i den verste snøstormen jeg noen gang har sett. Ti-årets verste storm, sto det i avisene. Mer nordpol i Gdansk enn her i Norge,selv etter nattens snøfall.

Jeg: Hei til deg, velkommen hjem, hvordan var Polen?

Gro: Forferdelig. Jeg skal aldri aldri til Polen igjen!

Jeg: Hvem er det som gjemmer seg under sengen?

Gro: Planer skrevet i liten skrift på avlange papirlapper. Allergi-piller og støv-dyr. Og julen kanskje? November-julen. Den som kommer kjempetidlig, litt tidligere for hvert år. For det har jeg skrevet en gang.

Jeg refererer:
“Den grå sokken? 

Den slitte tøffelen?

Nei

Det er julen

som ligger der under sengen

og venter på desember

Kryper litt tidligere fram

for hvert eneste år

sprekkferdig av forventning”

Jeg forklarer: Dette diktet åpnet den forrige uken min. Ja, jeg åpner uken i mailboksen. Hver mandag kommer det et dikt fra e-diktet. Er det ikke rart, Gro, det kom fra deg 2. Desember, siste gang det var dikt før jul på mail?

Gro: Jo, det er rart.

Jeg: Og nå sitter vi her, Gro og jeg, du og jeg, nesten i en tresko, men i tangsofaen med bare badesko ved siden av oss og tær som spriker. Du sier det er sommer.Er det kaldt på tærne om du dypper dem?

Gro: Nei, ikke i tankebildet mitt med augustsommer og tangsofa og badedrakt. I tankebildet er det fint å ha føttene ned i vannet. 

Jeg tviholder fast på denne følelsen. Men det krever stor innsats. Det er vanskelig å tenke seg sommeren, nå som det er snø og is og definitivt vinter.

Jeg : Jeg ser for meg is. Det er kaldt. Først hvit og blå is.Så sjokoladeis. Liker du is?

Gro: - Ja, men ikke all slags is.

Vanilje er ok og kokos-sorbet er veldig godt og pekan og karamell – og krokan. Men godt også å spise nysnø, det er både gratis og helt sunt og uten fargestoffer og sukker og fløte. Hver vinter lager jeg nysnø-dessert til døtrene mine, en sammenpakket snøball i en dyp skål med jus over eller solbærsaft.

Jeg: jeg liker sånn is som er ute i naturen, som jeg kan bare stå og se på, med snøkrystaller I mikroskopet. Jeg ønsker meg mikroskop og stjernekikkert. Da jeg var frisk, likte jeg iskrem også. Og bestefar kalte alt som var fint for kremen. Han kjørte Ford. Ford var kremen. Bruker du solkrem, Gro? Vi trenger kanskje solkrem nå, hvis deter sommer i dag, i tangsofaen, ytterst på skjæret? Jeg er ganske blek. Jeg tror vi trenger solkrem.

Gro: - Jeg bruker ikke solkrem. Jeg har aldri brukt det.

Men jeg soler meg aldri heller,ligger sjelden i sola og steker. Går tur med tøy på, er mellom trærne, under løvet, og bare noen timer om gangen, ikke hele dagen, da trenger jeg ikke ha på solkrem.

Jeg hører trærne blåse langt unna. Bølgeskvulpet lager en annen musikk. Jeg spør Gro: - Hvilke julesanger liker du?

Gro: - Jeg bodde i Amerika da jeg var liten,

i Millington i New Jersey, fra jeg var fem år til åtte.

Det var formende år, og det er da julesangene ble preget inn i meg, så det blir ikke jul før jeg hører White Christmas og Chestnuts roastin on an open fire og Oh, come all ye faithful og Mary's boy child og the ten days of Christmas. Jeg har ikke noe forhold til de norske sangene, kan dem ikke engang, bortsett fra to: En stjerne skinner i natt. Den er fin. Og deilig er jorden. Den er også fin, synes jeg. De synger jeg nå i desember, når jeg skal sove, Jeg må synge meg i søvn noen ganger, hvis jeg er urolig og full av tanker. Hvis jeg synger,så samler tankene seg og så roer jeg meg i sangenog sovner.

Jeg: - Jeg liker også En stjerne skinner i natt. Men tittelen på plata som kom ut i forrigfjor, med fengselskoret: Bortkomne julestjerner er den vakreste tittelen jeg vet. Vet du hva, Gro? Her i vannkanten spruter vannet og bølgene skylder over om vi spretter ut av fantasien og inn i virkeligheten, så er vi på feil sted til feil

årstid.

Siden vi innrømmer det, at det er langt uti desember og ikke sommer,selv om vi later som, tente du et lys i går, Gro? Et lilla lys for andre søndag i advent? Jeg liker lilla. Det betyr lykke. Jeg fargelegger. Jeg er barnet med fargestiftene. Jeg tegner mens Gro svarer: - Jeg tente lys på frokostbordet, et rødt lys i den svarte elge-lysestaken vår.

Jeg: - Hva syns du om vinteren, her vi spreller med tær i badedrakt?

Gro: - Jeg liker ikke vinteren noe særlig.På tjøme er det så glatt. Og da er det vanskelig å gå med hundene, for de trekker sånn. Men det er pent og fint og koselig med den første snøen.

Jeg: - Kan vi be vinteren gå hjem, siden den er for kald for deg og siden vi sitter så fint I tangsofaen? Men, når jeg tenker etter, jeg er ikke så god på sommer heller. Har du ullpledd? Jeg liker å bygge hytte under bordet.Skal vi gjøre det neste uke?

Gro:-  Jeg er verken vinter eller sommer, men heller høst-menneske. Og høsten er lang og fin, helt fra seint til august og til torsdag den femte desember for tre dager siden. Jeg er vårmenneske også. Men ikke vinter og ikke sommer. Jeg er ikke pledd-menneske heller. Men hytte-under-bordet-menneske er jeg absolutt.Ja, heller hytte under bordet enn tangsofa, nå som det har blitt snø.

Jeg: - Men først må jeg sjekke under sengen. Er du der, julen?

Gro: - Så fint! Var den der da? Eller hadde den krøpet ut?

Jeg vet ikke helt. Jeg får lete litt til, krype helt under sengen. Kanskje vi kan invitere den inn i hytta neste uke, for da, da er det nesten jul.