Follow on Bloglovin

søndag 22. desember 2013

Ukesamtale med Gro Dahle


Jeg: Hei Gro, har glemt å skrive, dagene har bare vært et kaos. Men det tar jeg ikke med her. Under er ukesamtalen. For denne eller forrige eller nissen vet hva. Fyller du inn i spottene jeg har holdt av til deg?
Gro: Ja, gjerne!

Jeg: Hei igjen, i tilfelle jeg glemte å si hei. jeg har glemt å skrive fordi jeg har glemt hvilken dag det er. Uken har bare surret rundt. Jeg tror ikke den har gått. Og ikke flydd. Ikke med S.A.S eller Norwegian. Men ja, kanskje til et fremmed land. Der jeg ikke forstår kommunikasjonen.
Gro: Navnet på dagene går ofte i surr for meg også, om det er tirsdag eller onsdag eller torsdag i dag for eksempel, men det viktigste er å holde fast i at i dag  er i dag, for det er det jo alltid!

Jeg: Nå er det helg, og jeg lander. Jeg lander hardt. Så hardt at jeg vet at gulvet er bakken. Kjenner du gulvet under føttene dine?
Gro: Ja, gulvet er der, heldigvis.

Jeg: Jeg drar frem ullpleddene. Ett til meg og ett til deg. Er du kald, eller kan det få være veggen?
Gro: Jeg fryser sjelden. Hvis jeg virkelig er kald, er det fordi det virkelig virkelig er kaldt – eller fordi jeg er syk.

Jeg: Legger vi det slik, rundt bordet, har vi en hytte. Et lite hi, hihi! Nå bygger vi hytte. Og bordplata er tak. Og, siden det er vinter, kan vi være bjørner, i alle fall når det er helg, og sove stille.  Har du en godnatta historie å fortelle høyt for meg?
Gro: Jeg kan fortelle om grevlingen som legger seg i grevlinggresset og som ruller seg inn i tørt løv for å sove.

Jeg: Jeg tror natten slutter her, Gro, inni hytta, helt av seg selv, sånn etter noen timer søvn. Det kommer litt lys mellom sprekkene i teppene. Vi skulle hatt flere tepper. Vi får ønske oss snø. Snøen kan være teppe og pakke lydene inn. Hvilke lyder av jul liker du? Er det noen du ikke liker?
Gro: Lydene av jul er når sønnen min kommer tassende ved ti-tida om morgenen og skal se i kalenderen, når datteren min kommer like etter og er sulten og vil at jeg skal lage vafler og med én gang og når den andre datteren min kommer tassende og ikke vil ha vafler, men laksewrap og mannen min som dundrer nedover trappa, for nå er han våken, ser i kjøleskapet, drar ut all verdens og tre nøtter for askepott og when you wish upon a star og lille stjerne hvor er du og sølvguttene som synger jula inn og lyden av skåler og glass og kjeler og panner. Det er ingen lyder jeg ikke liker, jo, når det ringer på. Jeg liker ikke når noen ringer på. Og det skjer stadig at noen ringer på rett før jul, og jeg blir like redd hver gang.
Jeg: Nå som vi er så godt i gang med hytte, vi kan bygge snøhule ute, om dagen roper, lyser seg inn. Kaster du en snøball på meg, så jeg kjenner at vi lever?
Gro: Ja, Helene, her har du en snøball i vinden. Det er fint vær i dag, vind i tretoppene, mildt og ikke snø i det hele tatt, men snøballen skal du få uansett. Hu hei!

Jeg: God lilla advent så lenge (i morgen ser grønne juletrær og så ser jeg rødt! Nisserødt såklart. Det er ikke farlig, bare vi går varlig.)
Gro: God advent til deg også, her har adventen vært rød hele tida!

Jeg: Vi skrives i det nye året.Og til alle blogglesere: God jul så lenge. Nyttår tar vi etterpå.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar