Et sted skinner det

Det er lørdag. Jeg kjenner meg matt. Sjakk matt. Jeg orker ikke lese. Eller å skrive om å lese. Men jeg titter innom bloggen min. Bare for å vite at jeg er her. Og jeg har en bok av Vibeke Riiser-Larsen, den ligger på vent, og heter Et sted skinner det. Kanskje gjør det nettopp det i kveld? Der du er? 

Boka kan du lese om her. Jeg gleder meg til å ta fatt på den, men jeg må først lese mobbeboka. Fordi den er viktig den og. Kongen talte om mobbing i nyttårstalen. Men det er en bok som gjør vondt å lese, fordi den er basert på virkeligheten. Jeg liker sannheten, så jeg skal lese hele, men det koster energi å bry seg. Men misforstå meg rett, jeg vil ikke bytte det ut. 

Who let the dog out?

Det er fredag og du går tur med hunden. Du var tidlig oppe, og gikk tur med hunden. Så gikk du på jobb som en annen arbeider. Da du kom hjem igjen, gikk du ny tur. Jeg beundrer deg, for å få hverdagskabalen til å gå opp. For meg, er det en gåte. 

Jeg har begynt å lese en bok fra Ascehoug: Hopp da, så blir vi kvitt deg. Den er et viktig stykke mobbehistorie fra en helt vanlig dame i Norges land. Det kunne vært deg. Du kan lese om boka her.

Det har vært middag. Hunden må ut igjen. Voff. 

Kakao med chili og nye bøker

Nye bøker i postkassa = lykke. Jeg i speilet = liten. Til sammen: Lykkeliten. Og her begynner dagens blogginnlegg. Det handler om å være. Prøve å være. Litt til. Jeg kan ikke drikke kakao, men jeg fant en oppskrift jeg vil dele med dere hos Tine, Mr. Melk sin hotte kakao med chili! 

Chili er kanskje nymotens her til lands, men vi må ti år tilbake til da jeg smakte kake med chili i. Sjokoladekake. Verdens beste sjokoladekake ever. Bakt av storebror mens jeg enda spiste. 

Det er mye man kan si om gamledager og mye man kan si om fremtiden. Felles er at begge har rom for eventyr. Så jeg dikter meg gjennom dagen. Og der, er du. Du sitter og leser ordene mine. Jeg gleder meg til den dagen jeg ikke sitter og dikter, bare slutter å puste. Ja, det gjør jeg. Men det er et annet eventyr. Og et man ikke kjenner slutten på. Lykkelig alle sine dager duger ikke. 

Jeg går over til fantasien. Kyss en frosk, lag en prins, klem en venn. Det siste går kanskje i oppfyllelse? 

Du skal lese mye

Jeg hørte noe fint i dag: Et fint nyttårsforsett. Det var en som ville ha som mål å lese flere bøker. Det var et nyttårsforsett jeg kunne like: Det å gjøre noe mer. Ikke som å trene mer uten å ha lyst eller å slutte med det eneste man liker, men å unna seg mer av noe man liker å gjøre. For personen likte å lese. 

Videre tok jeg stafettpinnen og leste noen sider selv, i Truls over Grønland. Jeg er på side 110 som begynner slik: "Enkelte dager er bare ikke bra. Denne er en av dem, den måtte jo komme." 

Og denne dagen føyer seg inn i rekken, også for meg. Jeg kjenner meg utkjørt. Som om jeg har prøvd hele dagen, kjempet i mot, det som egentlig er inni meg. Det er mer enn en bok inni meg. Det er minst hundre. Og jeg skriver ikke, for ingen vil utgi verkene mine. Kanskje har jeg ikke prøvd nok. Jeg kommer ikke til å prøve. 
(Jeg har skrevet 72 sider om et jenteliv med asperger syndrom. Er det nå du kommer til å oppdage meg?)

Jeg ønsker meg fortsatt brevvenner eller medbloggere som vi kan skrive via bloggene våre med. Aller mest ønsker jeg meg forsvinnende lite. Som å forsvinne. Og det gjør jeg, i mengden. 

Lenger ut på isen (smakebit på søndag)

Det går sakte meg lesingen for tiden. Så har jeg sagt det, advart deg. Det går i det hele tatt sakte. Jeg går ikke over Grønland, men leser om Truls. Og jeg leser sakte. Dagens smakebit er fra side 92. 

For første gang får jeg gå først i flokken. Med kompasset på brystet er det jeg som staker ut kursen og styrer tida. 

Neste smakebit er om en seier (Gullrutens publikumspris), og hvordan den nyheten arter seg på isen på Grønland. 

Vi spiser knekkebrød og snakker ikke noe særlig mer om publikumsprisen. Selvsagt ikke, men hadde jeg vært hjemme, hadde jeg vært ute og feiret.  

Alt dette er et tegn på at hjemme, er det andre behov som blir tilfredsstilt. Det er plass til andre gleder og å sole seg i glansen. På isen, er det primære det viktige. Våre primærbehov og rutiner. Hjemme er det rom for Gullruten og bli hyllet. Truls lærer å lytte til kroppen på isen, og liker det. Han vet ikke om han liker at han blir dratt tilbake til sitt vanlige liv når han hører den glade nyheten. 

Det er søndag, og jeg følger rutiner. Jeg lever et rutineliv. Jeg hadde ikke fikset noe annet. Ikke nå. Ikke nå som jeg er så syk. Jeg kjenner jeg synes litt synd på Truls som ikke kan bli beskyttet mot virkeligheten. Men så husker jeg, han har jo valgt TV. Og det er TV han går over isen for. 

Leser du i dag? Jeg hadde nok med å skrive dette innlegget. Det er mye som er nok om dagen. Klokken er snart tolv. Tvangsmat og søvn venter. 

Psykisk kan du vera sjøl

Torleif Bjella har noen gode tekster (som den tittelen er fra). Jeg hører på han i dag. Det gjør Truls over Grønland også. Kanskje krysser jeg selv Grønland. Jeg er i alle fall på glattisen. Gud vet hvor den er innendørs. 

Det er fredag. Det er helg. Alle er sultne og vil ha vin og ost og taco eller en annen tradisjon. Jeg vil bare at klokka skal bli 21.30. Da er det natt. 

Det er helg, siste helgen i vinterferieuka. Har du gått på ski? Altså, bortover eller nedover? Ikke Ski storsenter. Det teller ikke. Eller ok, du kan få et halvt poeng for god shopping. 

Kommer du deg ikke til Ski, kan du kose deg på nettshopping. Vi har Nelly med mange merkeklær og Ellos for alle størrelser. 

HL. 

Gi det med ord

innlegget er sponset via sponsetblogg.no. 
I dag har jeg bestilt et smykke i bursdagsgave. Det er mansjettknapper med teksten Legendary. Jeg fant de hos Hjertesmykke.no. De er svarte med hvit skrift, akkurat som på tastaturet mitt. Hjertesmykker er smykker med mening. Noe av overskuddet går til barn som fortjener en ekstra oppmerksomhet. Jeg liker ideen, og jeg liker butikken, for i butikken er det smykker fulle av ord som I love you to the moon and back. Sånne små oppmerksomheter, skaper smil i hverdagen. Og vi har flest hverdager. Det er en fin oppmerksomhet til farsdag, bursdag, morsdag, en viktig dag for en god venn eller kjæresten osv., som man kan ta med seg inn i hverdagen etterpå. Neste invistering blir til svigersøster, tror jeg. Her er de jeg bestilte i dag: 

Fine?