Lørdag og snø i lufta

Jeg kan leve lenge på luft og kjærlighet. Problemet er bare at jeg mangler kjærlighet. På pinne. Det er lørdag og jeg spiser ikke lørdagsgodt fordi jeg er syk og har vært det i mange år og, og, og.... Det er så mange ting, så mange grunner, til at jeg ikke lever vanlig. Og noen ganger vil jeg bare være vanlig. Er det for mye å be om? 

Ja, det er det. For hadde jeg vært en helt alminnelig 31-åring hadde jeg ikke kunnet skrive på MIN måte. Jeg hadde kanskje vært opptatt av veldig mye hverdag, som barn, mann, jobb. Jeg hadde ikke mestret foto på min måte. Jeg hadde ikke vært MEG. 

I dag er det snø i lufta. Den faller til bakken og noe blir på trærne. Flyvende snø sammen med fuglene. Dra meg baklengs inn i fuglekassa, for snø kan fly og jeg lurer på hvorfor vi ikke bygger andre ting enn snømenn og former snøengler. Jeg liker alt av snø.

Jeg har dusjet i dag, så flettene mine er våte. Jeg skal kose meg med fletteboka. 

Skal jeg noen gang gifte meg, skal jeg ha den fineste fletta i hele bryllupet. Helst to. Jeg er jo Pippi. (Elsk meg i morgen. Sitat: Elling). 

Sånn går dagene

Dager kommer og dager går. Gode og dårlige. Jeg heller mot de dårlige. De har en tiltrekningskraft jeg ikke visste eksisterte. Når noen hater meg, må jeg sørge for at de hater meg på ordentlig. 

Det er da jeg finner små dikt i hodet mitt. Sammen med bilder, snakker de. Bokstavlig og billedlig. Jeg har lyst til å lese dikt i dag. Jeg tror det blir Emily Dickinson. Hva leser du når du er dyster? Jeg har allerede gått fra dagen. Den er i går. Jeg bare venter på at den skal slutte. Og jeg trenger ei hand å holde i og to føtter som går sammen med meg. I takt og tone. Men jeg er taktløs. Jeg tramper. Med begge bena. 

Et bilde. Et dikt. Et nærblikk.

På kloss hold sitter jeg og fotograferer, skriver, memorerer og dikter. Og sånt blir det bilder, ord og dikt av. Det samme med angsten, depresjonen, aspgergeren, anoreksien, alt sammen bidrar til et utdrag i helheten. Noe man kan elske. Det er det som er med dikt. Man kan holde hverandre i hånda og kysse og beskrive kjærlighet, uten å egentlig være i stand til å elske. Jeg kan skrive en romantisk roman, for i natt hadde jeg en romantisk drøm, men jeg kunne aldri tålt den i virkeligheten og jeg er enda uggen fra søvnen. 

Jeg kaller det litteraturtrikset. Skjønnlitteraturtrikset. Man kan dikte opp, finne på, og ingen kan si det er sant eller usant. Det var bare forfatteren og den kan male bilder. I alle fall skrive dem. Og leseren ser det for seg. Sant eller usant er underordnet. Det er litteratur. Så hvis jeg skriver om kjærlighet, er det neppe basert på erfaring, men oppdiktet tull eller lånte setninger og lånte fjær. Som vingene i bildet. Vingene er ikke der, men vi vil fly. Årringene er bare et fingeravtrykk. Du vet vel at du har spor på hver en finger? 

Avtrykk. Et fingeravtrykk er alt som skal til og du er dømt. Eller frikjent. 

Hva gjør du i dag? Jeg slåss mot klokka (se for deg knyttnever). Tiden har stoppet opp. 

The quiet room

Noen bøker, er ikke lagd for meg. Dette var en slik bok. Med masse vakre naturbilder og noen små linjer på engelsk som gjorde naturen sterk, levende, følsom, farlig. Jeg ble redd. Jeg lukket boken. Jeg leter etter ideer å blogge om. Det var ikke denne boka i alle fall. Jeg lukker den. Sa jeg det? Tanken var god, men jeg feilet. Jeg klarte ikke forholde meg til den. Og sånn er det å kjennne seg helt feil i smafunnet. Å ikke passe inn. Og sånn er det, i dag. 

Tilbake til litteraturen. Og ikke naturen. Men skoa. Hva? Hva har sko med litteratur å gjøre? Ingenting, jeg bare søker etter fotfestet. Og der nede på gulvet, finner jeg det. Det lille i det store. Jeg ser på små og store sko hos Nelly. 

Hva får deg til å velte? Eller velter du ikke så lett..?

Kjærlighetsbønnen

Jeg skrev et dikt i dag. Jeg plasserte det på et bilde jeg tok i går, av dukken min fra Irrealdoll. Noen dager har rom for dikt og ingenting i mellom eller mer. Det kjennes mer enn nok nå. Jeg er fylt til randen av hva jeg takler. Men, sånn går no dagan. Og et dikt er mer enn ingenting. Det kan til og med være ganske stort. Det gjelder bare å fatte det.

Boka på vent: Fletteboka

Det er tirsdag morgen, og jeg åpner dagen med boka på vent hos Beathe. Jeg finner fram min sist ankomne bok, Fletteboka. Det er Norges første bok om hårfletting, utgitt på Press forlag av Bente-Helen Scheis som for de fleste er mest kjent som Flettemamma på Instagram. Mer enn 72 000 mennesker følger henne der. Jeg er ikke på instagram selv, så boka blir mitt første møte med Flettemamma. I Fletteboka viser hun steg for steg hvordan man kan lage 75 ulike, morsomme og vakre fletter. Jeg har alltid håret i fletter. Kanksje får jeg inspirasjon? 

Fletteboka er en brukervennlig håndbok. Her presenteres du for alle de grunnleggende teknikkenefor å kunne lage enkle, vakre og allsidige fletter. Man lærer grunnteknikkene som gjør oss i stand til å briljere med pariserflette, tvist, fiskebeinsflette, firerflette, tauflette for å nevne noen. Boka er tematisk bygd opp sånn slik at du til en hver anledning kan slå opp i boka og få inspirasjon og oppskrifter til en nydelig frisyre. Her er fletter med sølv og glitter, treningsfletter som tåler en skikkelig treningsøkt, samt fletter til både hverdager, bryllup og konfirmasjon. Boka har også et eget kapittel for far.

Jeg vet ikke om det er nettleseren min eller hva, men jeg sliter med å svare på kommentarer på blogspot. Jeg har en fotoblogg på blogg.no, og der går det helt fint. Men vit at jeg leser kommentarene deres med glede og respekt! 

I dag skal jeg sove litt, lese litt i Tull - en rolig bok om Sverige, ta noen bilder og blogge litt. Der i mellom kommer selvsagt må-tingene som mat, medisiner, veiing og møter. Hva skal du i dag? Vi blogges. 

Det seneste sene

Det er kveld og jeg går snart i dvale. I morgen er det litt av hvert som står på programmet. Jeg skal blandt annet blogge om en bok på vent til tirsdagsspalten hos Beathe. Også skal jeg nettshoppe litt. Jeg trenger ikke klær, men jeg skal likevel besøke Nelly for å lete etter gaver. Jeg er veldig glad i å se etter gaver, planlegge i god tid også videre. Dessuten er jeg opptatt av tall og tilbud. Jeg leser for eksempel alle ukens nettilbudsaviser fra Coop Obs, Prix, Coop Extra, Europris, Spar og listen vil egentlig ingen ende ta. For tall er så konkrete og så lette å snakke om. Jeg kan dele de med de rundt meg. Og de blir glade. Jeg har lært meg dette. 

Boka på vent skal jeg ikke røpe før i morgen. Men den er absolutt noe jeg gleder meg til å vise fram. Det er ikke så mange ord i boka. Det er mer Do It Yourself. For jeg vet du kan. 

Jeg jobber med det, det å stole på noen. Men det faller ofte sammen. Og i dag har ikke fått rettet opp i helga. Og jeg vet, jeg vet i morgen blir avgjørende for kommende uke. Derfor er det skummelt å gå å legge seg. Jeg leser ikke bok på senga, men om livet mitt var en bok, ville det vært en skrekkbok. Skrik! Iiiik! 

Og nå smiler jeg. For det er gøy å skrive innimellom. Visualisere med ord. Fra ord er du kommet, til ord skal du bli. Det er nesten sant. Når man blir født står det en notis i lokalavisa. Når du dør, en annonse i Aftenposten. Livet i mellom, bor i andres liv, relasjoner, bilder, blogger, brev, eposter osv.