Det har gått en uke igjen og i helgen var Gro i Polen.
Verden er liten og stor, tenker jeg.
Gro: Da er jeg tilbake fra stormen i Polenhvor hvor jeg ble sittende fas og sittende fast i den verste snøstormen jeg noen gang har sett. Ti-årets verste storm, sto det i avisene. Mer nordpol i Gdansk enn her i Norge,selv etter nattens snøfall.
Jeg: Hei til deg, velkommen hjem,
hvordan var Polen?
Gro: Forferdelig. Jeg skal aldri aldri til Polen
igjen!
Jeg: Hvem er det som gjemmer seg
under sengen?
Gro: Planer skrevet i liten skrift på avlange
papirlapper. Allergi-piller og støv-dyr. Og julen kanskje? November-julen. Den
som kommer kjempetidlig, litt tidligere for hvert år. For det har jeg skrevet
en gang.
Jeg refererer:
“Den grå sokken?
Den slitte tøffelen?
Nei
Det er julen
som ligger der under sengen
og venter på desember
Kryper litt tidligere fram
for hvert eneste år
sprekkferdig av forventning”
Jeg forklarer: Dette diktet åpnet
den forrige uken min. Ja, jeg åpner uken i mailboksen. Hver mandag kommer det
et dikt fra e-diktet. Er det ikke rart, Gro, det kom fra deg 2. Desember, siste
gang det var dikt før jul på mail?
Gro: Jo, det er rart.
Jeg: Og nå sitter vi her, Gro og
jeg, du og jeg, nesten i en tresko, men i tangsofaen med bare badesko ved
siden av oss og tær som spriker. Du sier det er sommer.Er det kaldt på tærne om du dypper
dem?
Gro: Nei, ikke i tankebildet mitt med
augustsommer og tangsofa og badedrakt. I tankebildet er det fint å ha føttene
ned i vannet.
Jeg tviholder fast på denne følelsen. Men det krever stor
innsats. Det er vanskelig å tenke seg sommeren, nå som det er snø og is og
definitivt vinter.
Jeg : Jeg ser for meg is. Det er
kaldt. Først hvit og blå is.Så sjokoladeis. Liker du is?
Gro: - Ja, men ikke all slags is.
Vanilje er ok og kokos-sorbet er veldig godt og
pekan og karamell – og krokan. Men godt også å spise nysnø, det er både gratis og helt sunt og uten
fargestoffer og sukker og fløte. Hver vinter lager jeg nysnø-dessert til
døtrene mine, en sammenpakket snøball i en dyp skål med jus over eller
solbærsaft.
Jeg: jeg liker sånn is som er ute
i naturen, som jeg kan bare stå og se på, med snøkrystaller I mikroskopet. Jeg
ønsker meg mikroskop og stjernekikkert. Da jeg var frisk, likte jeg iskrem
også. Og bestefar kalte alt som var fint for kremen. Han kjørte Ford. Ford var
kremen. Bruker du solkrem, Gro? Vi trenger
kanskje solkrem nå, hvis deter sommer i dag, i tangsofaen, ytterst på skjæret?
Jeg er ganske blek. Jeg tror vi trenger solkrem.
Gro: - Jeg bruker ikke solkrem.
Jeg har aldri brukt det.
Men jeg soler meg aldri heller,ligger sjelden i
sola og steker. Går tur med tøy på, er mellom trærne, under løvet, og bare noen
timer om gangen, ikke hele dagen, da trenger jeg ikke ha på solkrem.
Jeg hører trærne blåse langt unna.
Bølgeskvulpet lager en annen musikk. Jeg spør Gro: - Hvilke julesanger liker du?
Gro: - Jeg bodde i Amerika da jeg var liten,
i Millington i New Jersey, fra jeg var fem år
til åtte.
Det var formende år, og det er da julesangene
ble preget inn i meg, så det blir ikke jul før jeg hører White Christmas og
Chestnuts roastin on an open fire og Oh, come all ye faithful og Mary's boy
child og the ten days of Christmas. Jeg har ikke noe forhold til de norske
sangene, kan dem ikke engang, bortsett fra to: En stjerne skinner i natt. Den
er fin. Og deilig er jorden. Den er også fin, synes jeg. De synger jeg nå i
desember, når jeg skal sove, Jeg må synge meg i søvn noen ganger, hvis jeg er
urolig og full av tanker. Hvis jeg synger,så samler tankene seg og så roer jeg
meg i sangenog sovner.
Jeg: - Jeg liker også En stjerne skinner
i natt. Men tittelen på plata som kom ut i forrigfjor, med fengselskoret:
Bortkomne julestjerner er den vakreste tittelen jeg vet. Vet du hva, Gro? Her i
vannkanten spruter vannet og bølgene skylder over om vi spretter ut av
fantasien og inn i virkeligheten, så er vi på feil sted til feil
årstid.
Siden vi innrømmer det, at det er
langt uti desember og ikke sommer,selv om vi later som, tente du et lys i går,
Gro? Et lilla lys for andre søndag i advent? Jeg liker lilla. Det betyr lykke.
Jeg fargelegger. Jeg er barnet med fargestiftene. Jeg tegner mens Gro svarer: - Jeg tente lys på frokostbordet, et rødt lys i
den svarte elge-lysestaken vår.
Jeg: - Hva syns du om vinteren, her
vi spreller med tær i badedrakt?
Gro: - Jeg liker ikke vinteren noe særlig.På tjøme
er det så glatt. Og da er det vanskelig å gå med hundene, for de trekker sånn. Men
det er pent og fint og koselig med den første snøen.
Jeg: - Kan vi be vinteren gå hjem,
siden den er for kald for deg og siden vi sitter så fint I tangsofaen? Men, når
jeg tenker etter, jeg er ikke så god på sommer heller. Har du ullpledd? Jeg
liker å bygge hytte under bordet.Skal vi gjøre det neste uke?
Gro:- Jeg er verken vinter eller sommer, men heller høst-menneske. Og høsten er lang og
fin, helt fra seint til august og til torsdag den femte desember for tre dager
siden. Jeg er vårmenneske også. Men ikke vinter og ikke sommer. Jeg er ikke
pledd-menneske heller. Men hytte-under-bordet-menneske er jeg absolutt.Ja,
heller hytte under bordet enn tangsofa, nå som det har blitt snø.
Jeg: - Men først må jeg sjekke under
sengen. Er du der, julen?
Gro: - Så fint! Var den der da? Eller hadde den
krøpet ut?
Jeg vet ikke helt. Jeg får lete litt til, krype helt under sengen. Kanskje vi
kan invitere den inn i hytta neste uke, for da, da er det nesten jul.