I dag er det bare å si: Velkommen mars! Vi går inn i en ny måned. Det er en spesiell måned for meg, for om bare noen dager skal det bestemmes om jeg skal leve eller ikke. Det høres kanskje dramatisk ut, men noen ganger er liv dramatiske. Og døden er en del av livet.
I dag er verdensdagen mot selvskading. Jeg vil sende gode tanker til alle som har det vondt på den måten i dag. Det står stor respekt av alle som fortsetter å kjempe. Jeg ønsker alle en skadefri dag. Men det er kanskje for mye å håpe på. Men kanskje får noen en ekstra klem i dag og et klapp på skuldra?
Smakebiten jeg deltar med hos Mari i Flukten fra virkeligheten, henter jeg fra boka Hopp da, så blir vi kvitt deg, boka om Tine Marie som ble mobbet, nettopp fordi mange mobbeofre sliter med selvskading. Også mange år etterpå.
Jeg finner smakebiten på side 24, under tittelen Den upopulære jenta.
Som den dagen hun var på vei hjem fra skolen. Det var ikke langt å gå. Likevel rakk de å ta henne, de to naboguttene som ventet i svingen. De sto i veikanten. TIne skvatt i samme øyeblikk hun så dem. Det var to litt eldre gutter hun alltid hadde vært redd for. (...) Alt var stille rundt henne. Guttene nærmet seg. Øynene hennes var fylt av en blanding av redselstårer og rendrååer, men hun så dem. De ble større og større for hvert skritt hun tok. Hun var nesten hjemme, men mellom henne og den trygge husdøren, var naboguttene.
- Skal vi vise deg en tryllekunst? lokket de.
Hun svarte at hun ikke ville.
Det tok ikke mange sekundene før guttene hadde fanget henne. De presset en stor, knall gul paraply nedover hodet hennes, og klemte til. Sperret henne inne. Tine hylte og gråt. Hun var livredd.
- La henne være. La henne være!
Stemmen til Tines kusine var utenfor paraplyen. Det reddet henne.