da er vi lik, lik meg på facebook, sier noen
og jeg lukker vinduet, trekker for gardinene,
hva het de dem hadde under krigen?
hun ønsker seg blendegardinger og da
falt hun, fra tredimensjonal til en en flat ting
kanskje av papp eller innpakningspapir
slår sløyfe på fingrene
vi trenger ballonger til festen husker jeg
blåser opp og gir noe å lage hull med,
stikker med døra på gløtt
fordi ingen. lik. meg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar