Denne uken har mitt nyhetsbilde, siden jeg ikke leser nyheter, vært preget av en hendelse, en stille hendelse ved et kjøkkenbord, som det ble delt artikler om i streamen på Facebook. Nini Stoltenberg er død. Jeg leste to kronikker. De var godt skrevet og jeg kan anbefale både Aftenpostens kronikker og Nrk-s kronikker rundt dødsfalle som skjedde fredelig ved kjøkkenbordet da hjertet ikke orket mer.
Nini var sårbar og vakker. Av en eller annen grunn, har jeg alltid identifisert meg til noe ved henne. Jeg skal ikke dvele mer med det.
I dag leser jeg om en muskelsykdom, den Thorvald Steen fikk. Jeg leser om den i hans egne essay i samlingen "Den besværlige historien. Ni forsøk." Det er personlige essays. Sykdommen gjør at man etterhvert blir lam.
Jeg liker litteratur som er selvopplevd, faktabasert og reell. Selv om det kan være trist, vondt eller vanskelig, tiltaler det meg mer enn romantisk fantasi. Misforstå meg rett, det finnes sann kjærlighet også. Den kan man skrive om. Og snakke om etterpå. På tunga.
Samlingen er ganske unik fordi den også inneholder en bok av tre andre skribenter. Kall det etterord i stive permer. Hans Jacob Orning, Tonje Vold og Roy Jacobsen skriver om Thorvald Steens essays og gir ni nye bilder. Nå vil jeg fortsette å lese mens noen spiser avisa til frokost. Jeg regner med det står noe om Nini i dag. Jeg håper det er skrevet med varsomhet. Det fortjente hun.
Legg inn en lenke til innlegget i din blogg på linkup under her du vil dele saklitteratur du har på tunga i dag med flere lesere. God dag. Lørdag.
Hei-Hei!
SvarSlettTo fluer i en smekk må sies å være bra, spesielt til meg å være- jeg har vært en elendig blogger i sommer, håper du bærer over med meg ;o)