Intensjonen var å kunne dele saklitteratur som man fant interessant eller si sin mening om et tema man leste om. Dele, mene, erfare, tenke, sammen. Det kan være lest i dag, eller tidligere i uka. Tilbake til poenget: Skal saklitteratur ha en plass i bloggen min? Jeg tenker: Ja. Vil du være med? Det vet jeg ikke. Derfor vurderer jeg opp og ned om jeg skal kjøre den som en inlinkz-spalte eller ei.
I dag kjenner jeg meg poengløs. 3-2-1 og så smelller det. Inni meg. Håpet, motet, motløsheten, alt er en kjempestor grøt.
Av sakprosa leser jeg en bok på engelsk. Og jeg liker den. Aspiengirl av Tania Marshall. Det er bilder og illustrasjoner. Boka er for jenter med asperger syndrom, foreldre, pårørende, helsepersonell osv. Boka fanger vidt og bredt. Boka byr på mennesker. Boka byr på jenter som er litt annerledes. Det er store foto og små sitater. Jeg koser meg. Sammen er vi mindre alene, en skjønnlitterær bok, fikk jeg plutselig på tunga.
Det er lørdag og noen har fordypet seg i avisenes magasiner. Hva har du på øye i dag? Jeg hviler øynene i boka og på facebook. Der kommer det mest reklame, men også hyggelige samtaler og oppdateringer. Jeg er på nett. Der. (Jeg kan i alle fall late som).
Skjønner din frustrasjon. Jeg deltar allerede på sånne utfordringer både tirsdag og søndag, og lørdager går mest med til turgåing eller lesing. Kanskje det blir for mye for folk? eller kanskje vi ikke leser så mye sakprosa at en bok i uken blir litt heftig. Jeg ville i alle fall ikke vist hvilken bok jeg skulle bidratt med i dag :)
SvarSlettDet jeg har på øyet i dag er blogging om Mottaket en dramatisk nesten sann fortelling fra et asylmottak i Harstad. Leste den ferdig i gårkveld, og har skrevet om den i dag. Heldigvis begynte jeg på ny bok til frokost, og den koser jeg meg glugg ihjel med: Ett sekund om gangen, en ungdomsbok som er nominert til Nordisk Råd pris i år. Håper du har en fin lørdag, og får ristet av deg de uggne følelsene :)
Takk for tilbakemelding. Tanken var ikke bare sakprosa-bøker, men noe så enkelt som en nyhetsartikkel man fester seg ved frokost vel så gjerne. Kos deg med ett sekund om gangen. Nå gikk det ti :) Jeg avventer litt til jeg ser om det blir noe respons i dag, og om ikke så legger jeg ned spalten som inklinz. Men det hadde vært fint om også journalismen og saklitteraturen kunne snakkes om :) Og blogges om!
Slett