søndag 24. august 2014

Smakebit på søndag - Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til

Mitt bidrag til ukas smakebit på søndag hos Mari i flukten fra virkeligheten: Jeg åpnet akkurat en debutroman. Forlag: Aschehoug. Forfatter Liv Marit Weberg, født i 1988, har levert boka "Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til". Boka skal handle om en jeg-person livet butter i mot for. Det er svart humor og nådeløs selvutlevering, røper coveret. Men mest av alt ser jeg skjørheten. Allerede på framsiden, der hender og armer dekker ansiktet som om de var armer fra en blekksprut. De slynger seg som en slange. Eller armene på en blekksprut. TIlbake til båka. Lånekassa har satt ned foten. Kjæresten Tore har fått mer enn nok. Foreldrene er de eneste som fortsatt tror normalistet er en standard hun kan oppfylle. 

Jeg er litt skeptisk når forfatterne er yngre enn meg, jeg innrømmer det, selv om jeg har passert tretti. Jeg synes språket virker litt tynt. Men hva kan jeg forvente, jeg som liker prosa? Språk er noen ganger tynt. Det kan være sterkt likevel. Jeg må bare vende meg til det. Utdraget er fra side 6-7. 


Jeg har nemlig flyttet inn i en slags skoeske. 
Leiligheten likner på en prikk på en skoeske, sånn den ser ut inni, altså. Hvit. Rektangulær. Liten. Forskjellen er bare at min leilighet har innlagt vann og vannklosset, det kan man vel ikke si om skoesker.
"Enkelt å rengjøre her," sier mamma entusiastisk og peker på gulvet som for øvrig er et sånt ekkelt grått plastgulv, som man også finner på de fleste skoler. Bortsett fra senga og Ikea-stolen er det helt tomt.
(...)
Foreldrene mine smiler overentusiastisk til hverandre, de smiler i det hele tatt mye til hverandre. De synes atakeligvis at det er så pinlig å være skilt at de er nødt til å smile ekstra mye for å dekke over det.
"Nei," sier pappa og ser på klokka, "skal vi sæla på a?

Moren i boka ser på klokka og det gjør jeg og nå. 14.13 sier macen. Søndagen går sakte avsted. Gleder meg til å se flere smakebiter.  

10 kommentarer:

  1. Jeg har lest denne, men jeg falt ikke for den. Det var noe med språket som ikke rørte meg. Jeg leser mye ungdomsbøker, men det kan selvfølgelig være at følelsene som ble uttrykt i denne boken ikke nådde frem til meg. Ønsker deg en fin søndag!

    SvarSlett
  2. Den här är jag nyfiken på. Tack för smakbiten!

    SvarSlett
  3. Tack för smakbiten och ha en fortsatt fin söndag.

    SvarSlett
  4. Tack för smakbiten. Kan förstå skepsis till yngre författare, men såsmåningom så måste man ju acceptera det, annars blir det inte så många nya böcker att läsa ;-)

    SvarSlett
  5. Vilken jobbigt positiv mamma :)

    SvarSlett
  6. Jag vill egentligen inte veta för mycket om författaren när jag läser en bok. Det är så svårt att lägga in funderingar om henne/honom i boken då. Som åldern. Tack för smakebiten!

    SvarSlett
  7. Jeg likte denne boken veldig godt, og språket hadde jeg litt trøbbel med i starten selv. Helt til jeg fikk følelsen av at språket var et veldig bevisst valg fra forfatterens side, det passer personligheten til hovedpersonen :) Tusen takk for smakebiten!

    SvarSlett