Tilslørte bondepiker

Tilslørte bondepiker er en dessert med epler og krem og diverse annet. Jeg har aldri skjønt begrepet. For meg, er tilslørte bondepiker budeier. Jeg ser de for meg fra langt tilbake med skaut på hodet og drakter som ligner en bunad til hverdagsbruk. Og vil jeg møte dem nå, tar jeg turen tilbake i tid på Norsk folkemuseum på Bygdøy. 

I dagens samfunn har vi fått en ny type tilslørte bondepiker: Muslimer med hijab, bosatt på landet som Norge i og for seg er, landet, sånn sammenlignet med New York er til og med Oslo landet. Annerledeslandet, miniputt landet. Men vi rommer mange. I alle hudfarger og nyanser. Og jeg tenker: Jeg liker regnbuen, så ikke gjem dere for godt i hijab. Jeg må se øynene og smilet. Og gjerne håret, når dere kan. 

Det båser et vindpust ut av meg. Og jeg lurer på hva jeg skal lese i kveld uten å henge meg opp i uttrykk som tilslørte bondepiker. 
(Men jeg innrømmemr det. Noen ganger kan det være fint å henge seg opp litt. Bare litt.) Jeg går for lesing på min Apple Mac, det er også et eple. Til læreren?