En leseropplevelse

Bok: Mellom speil og speil 

Sjanger: Dikt/prosa

Forfatter: Jan Erik Vold

Forlag: Gyldendal

Det slo meg i dag at jeg ville lese en diktbok. Jeg besøkte bokhylla.no og fant Mellom Speil og Speil av Jan Erik Vold. Han kan mye mer enn kulturuke. Her er en av sidene: 

Da jeg leste dette tenkte jeg: Jeg er fornøyd. Jeg trenger ikke oppnå noe mer. Jeg har nok med det jeg ser. For øynene mine har sett alt. Jeg trenger ikke vise det frem. Men samtidig, blogger jeg om bøker. Fordi: Forfatterskap er hardt arbeid og skal ikke stues bort. Det må snakkes om, for noe i alt er basert på livet. 

Jeg leser videre om skillet mellom to kropper. Hvor slutter den ene, hvor begynner den andre? Og hvorfor ser vi ikke helt inn? Jo, for nesa er i veien. Og vi har hver vår nese og de peker hver våres vei. Du vil opp til varden. Jeg vil ned til bunnen av vannet, møte blikket mitt i refleks før jeg synker. Og det er alt. 

Tilbake til boka. Noen av diktene er satt opp som sirkler, firkanter og et som et kors. Korsfestelse? De grafiske fremstillingene gjør noen av diktene vanskeligere å lese, litt som en labyrint. Man kan lese seg vil, eller finne tråden. Den er svart. Boka er svart skrift på hvite ark. 

Boka er verdt å teste ut. Både for diktlesere og andre. Men du må tørre å åpne blikket om du skal forstå. Hvis ikke blir det bare ord. Og ord i seg selv, trenger knagger. Du må henge dem sammen. 

Jeg føler meg rik når jeg får lese en slik bok helt gratis. Det er en gave i seg selv, at vi har bibliotekordninger i landet. Og jeg føler meg også rik som har et hode som dikt appelerer til, og at et dikt får meg til å ville skrive. Det skiller meg fra hveten. Kanskje er jeg havre med bjeller på. 

Leser du dikt?