Ok, det er ikke så lett og barneboka mi

Jeg sitter og prøver å skrive. Ute regner det. En foss faller fra takrenna. Ok, det er ikke så lett å ikke kunne flytte seg fra støy og lukter. Det er ikke så lett å skrive når man synes tastaturet bråker. Det er ikke så lett, rett og slett. Jeg prøver å holde det gående gjennom dagene, med å skrive, tipse, hjelpe, holde meg i ro. Men til syvende og sist, så faller jeg. Av stolen? Nei, ikke av stolen. Skolen? Nei, jeg går ikke på skole. Men livet, hvis dette er livets skole, så har jeg falt. Og det er ikke så lett å late som at det går bra når man blir glodd på 24 timer i døgnet. Men jeg gjør det likevel. Later som. 

Og fra den tanken, går jeg inn i en av bøkene. Mark Haddon Den merkelige hendelsen med hunden den natten er en vakker bok om en gutt med asperger syndrom, en mamma og pappa som krangler, en nabohund som er drept og boka slutter med matematikk. Hovedkarakteren kan veldig mye om matte og lite om mennesker. Men jeg er ikke helt enig. Han kan mye om mennesker og avslører både hvem som har drept hunden og utroskap. Og for å sette skapet der det skal stå skriver jeg: Les den boka. 

Jeg tok også en titt på Itunes i stad, for å se hvordan barneboka mi ser ut der. Slik lyder skjermbildet:

Ja, for bøker snakker. (Det er helt sant.)
Boka er også i Blurb såklart. Både som ebok og hardback. Se link i margen til høyre, eller skriv til meg. Jeg skriver alltid tilbake. Det er ikke så lett som smør, eller jeg mente margarin. Lettmargarin.