Når kråkesølv bli gull i grønne skoger, en liten bokanbefaling.
Forfatter: Gro Anita Meling
Forlag: Bokforlaget Publica 2011
Når jeg er redd, søker jeg det trygge. Noen ganger er det trygge en liten, tynn barnebok. «Ei kråke i sorg, to kråker i glede» av Gro Anita Meling, illustrert av Rob van Wilgen.
Dette er en bok som passer for alle aldersgrupper, fra små barn til gamle ektepar. Det er en bok om ensomhet, kjærlighet og håp. Og nettopp håp og kjærlighet trenger alle mennesker, selv om det noen ganger er vanskelig å innrømme at man er tørst eller sulten, så vanskelig å si at man trenger noen. Nå.
I boka er det to kråker som står i sentrum. Den ene er en han, den andre en hun. Ingen finner ro, den ene flyr som en urokråke fra sted til sted. Den andre gråter så hun tilfører elva tårer hun håper noen vil høre lyden av der de drypper.
Etterhvert møtes de to. De ser ensomheten i hverandres kråkeøyne mens kråkesølvhjerter ruster. Det er mange gode billedlige setninger. Et eksempel er: «Han gikk mot henne, sakte, til kroppene deres møttest.» Det handler om å være varsom, og likevel være glad i, elske, lengte til og bry seg om.
Kråkene flyr videre på kjærligheten sine vinger, mens et rosetre vokser på næringen av vannet fra tårene til de først triste og ensomme kråkene, til slutt til de to kråkene som gråt i glede.
Tilbake sitter jeg med et litt varmere hjerte. Anbefales.
Når jeg er redd, søker jeg det trygge. Noen ganger er det trygge en liten, tynn barnebok. «Ei kråke i sorg, to kråker i glede» av Gro Anita Meling, illustrert av Rob van Wilgen.
Dette er en bok som passer for alle aldersgrupper, fra små barn til gamle ektepar. Det er en bok om ensomhet, kjærlighet og håp. Og nettopp håp og kjærlighet trenger alle mennesker, selv om det noen ganger er vanskelig å innrømme at man er tørst eller sulten, så vanskelig å si at man trenger noen. Nå.
I boka er det to kråker som står i sentrum. Den ene er en han, den andre en hun. Ingen finner ro, den ene flyr som en urokråke fra sted til sted. Den andre gråter så hun tilfører elva tårer hun håper noen vil høre lyden av der de drypper.
Etterhvert møtes de to. De ser ensomheten i hverandres kråkeøyne mens kråkesølvhjerter ruster. Det er mange gode billedlige setninger. Et eksempel er: «Han gikk mot henne, sakte, til kroppene deres møttest.» Det handler om å være varsom, og likevel være glad i, elske, lengte til og bry seg om.
Kråkene flyr videre på kjærligheten sine vinger, mens et rosetre vokser på næringen av vannet fra tårene til de først triste og ensomme kråkene, til slutt til de to kråkene som gråt i glede.
Tilbake sitter jeg med et litt varmere hjerte. Anbefales.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar