Hei, der borte (hjemme?) Jeg gikk en tur på nettet og jeg fant, jeg fant! En hel bok jeg klarte å lese. Ok, det er en tegnebok, til å fargelegge i for barn. Den er om Temple Grandin, en bok som er laget for at skoleelever kan forstå medelever med Asperger eller Autisme bedre. Jeg liker henne svært godt. Fordi, hun er sann. Og akkurat som kuene, trengte hun at noen forstod henne. Dette er en bok man kan lese som voksen også, selv om den er veldig enkel. Jeg har sett filmen hennes mange ganger, så jeg kjente igjen alt. Og det, det er det noe fint i, å kjenne igjen. Derfor låner jeg sjelden bøker, jeg må kunne ha dem. For bestandig. Det samme med filmer. Og musikk. For tenk om jeg glemmer en setning. Eller et trommeslag eller en virvel eller et klapp på hodet? Og tenk om jeg ikke husker ansiktsuttrykket eller ikke så forskjell på to personer ved første seing av filmen. Da, da blir bildene jeg lagrer i hodet mitt feil. Og jeg, jeg trenger sannheten. Gi meg den! Men fordi jeg ikke kan dele hele meg, liker jeg å ha en bokblogg. Det er konkret. Det er bøker. Du kan bla i. Boka ligger ute her:
http://images.barnesandnoble.com/pImages/resources/pdf/temple_grandon_book.pdf
Fin bok! Og litt søt på en naiv, pedagogisk måte :o)
SvarSlettJeg måtte lete litt før jeg fant igjen badeballen- den hadde havna under og bak et bringebærkjerr, men nå er den funnet og kasta tilbake- forhåpentligvis har jeg kasta den i riktig retning!