Det store språket og mangelen på et norsk Meltdown

Engelsk. Alt går i engelsk. To go, go away, take away, let it be, let it fly. Nesten over alt, kan man snakke sammen, på mer eller mindre god engelsk. 

Noen ganger, siden det engelske språket har flere ord enn vårt, kjenner at jeg, selv om jeg ikke er spesielt god i engelsk, har noen engelske ord i ordforrådet mitt jeg skulle forklart bedre på norsk. Jeg fant en urban ordliste, og fikk forklaringen på et ord som handler om noe jeg opplever ganske ofte: Meltdown. Og i dag hadde jeg en eller ett. Her er det beskrevet på engelsk, men med ord vi skjønner verden over:

Meltdown describes what happens when a person freaks out, cracks, loses control of themselves. Life - reality at large- becomes overwhelming. They just can't deal with it all. The person may act out, withdraw, become emotional, run, etc...

Meltdown er ikke en snill ting å ha, verken for meg som opplever det eller for de som får seg et spark, bokstavlig talt. Og etterpå, er jeg totalt utmattet. Det har vi ikke et ord for på norsk. Kanskje kan vi bruke angstanfall kombinert med raserianfall, men alene, er ikke ordene dekkende, vi må slå de sammen, pusle de sammen på en eller annen måte. 

Meltdowns kommer oftest når jeg er redd, sliten og kaotisk. Jeg klarer da ikke å fokusere. På annet enn å skade. Fastspent er det ikke mye jeg kan, annet enn å kaste ting, velte stolen, falle på gulvet og bli hengende i beltene og sparke personen som skremte meg. På rett sted. 

Igjen, meltdowns er ikke en snill ting. Men hadde jeg klart å styre unna dem, hadde jeg gjort det. Jeg klarte det bedre da jeg skadet meg alvorlig. Men de vil av en eller annen grunn ikke miste meg. 

(Og jeg trenger vel ikke skrive at jeg ikke klarer å lese i dag).