Boka på vent: Selvportrett ved en gravstøtte

Det er lenge siden jeg har bidratt i spalten til Beate (Beates bokhylle) om bøker på vent på tirsdag, og i dag fant jeg den ikke. Har den tatt sommerferie? Velfortjent ferie, mens vi venter på høsten kanskje?

Nå venter jeg på en bok! Den kommer ut i september, og jeg leste nyheten om den i dag. Jeg kjenner mange journalister, radiorepportere, fotojournalister og programledere i tv. De er flinke og jeg er heldig. Spesielt gøy er det når noen også lykkes som forfattere, for boka har jeg evig mens en nyhetssak ofte forsvinner i luften. Noen jeg kjente før har kommer med ny bok. Og sånn føles det å kjenne en forfatter: :) (smilefjes)

I høst gir Gyldendal ut romanen Selvportrett ved en gravstøtte av Thomas J.R. Marhinsen. Forlaget skriver følgende:

Om retten til å skrive om sitt eget liv. Og hvilke følger det kan få.
En ung mann omkommer i en ulykke. Tilbake sitter den eldre broren i sorg og fortvilelse. I et forsøk på å forsone seg med det uforståelige tapet skriver han en roman, om livet sitt, om hvordan han og søsknene hadde det i oppveksten. Han viser manuskriptet til foreldrene. Det får faren til å bryte all forbindelse med ham.
Nå er han snart tretti år. Kona hans er høygravid og kan komme til å føde når som helst. Samtidig har han ikke hatt kontakt med faren sin på to år.
Selvportrett ved gravstøtte er en roman om brødre, sønner og fedre. Om hvem man ligner på – og hvem man vil være. En roman om ensomhet og kjærlighet i familien. Om retten til å skrive om sitt eget liv og de som har hatt betydning for det. Men først og fremst er det en roman om mannlige familiemedlemmer som plutselig blir borte. Og et nytt som er på vei. 

Denne boka tror jeg på. Og på veien mot høst, leser jeg litt her og der i bokblogger for å finne igjen leselysten. Problemet mitt når jeg leser, er at jeg vil ha inn egne setninger. Og det er ikke plass til dem. Men denne boka tror jeg gir alt, så jeg skal lese den. Takk for at jeg kjenner deg for lenge siden.