Jeg kom over denne strikkepakken via Arne og Carlos, strikkegutta våre, på Facebook; og da, først da skjønte jeg det, grunnloven vår er 200 år i år. Og jeg tror, jeg tror at det sier litt om at ting fungerer i samfunnet at jeg ikke har tenkt over alderen. Ikke alt fungerer, men svært mye, og vi er et eget land som har vært det så lenge, og det er på en måte ingenting som ligger i lufta om at vi skal slås sammen akkurat, som så mye i vårt samfunn gjør for å spare. Landet er selvstendig. Og her står vi og går vi. Vott i vott.
Det er vår nå, og sola skinner inn gjennom vinduet. Først kommer påsken, så mai med alle sine flaggdager. Og vi skal flagge sammen, enten vi kommer herfra eller har en annen bakgrunn. Vi kan stå sammen, støtt som fjell, om vi vil.
Noen ganger, kan vi også falle i staver. Da er det godt med en hånd og holde i og et godt helsevesen, skoleværk også videre. Skal vi gå vott i vott ut av kuldegradene, inn i maivarmen og spise kroneis?
Og vi som ikke kan, vi kan se på bildene. Ja jeg elsker 17. mai sendingen på nrk og tv2. Der ser jeg, at byene i Norge er der som før. At landet har mange viker og lange drag. At det er fjell og sjø og dammer. At det enda er rødt, blått og hvitt, men med flere farger blandt alt. Og jeg elsker sommerfugler. Jeg er ikke så glad i blomstene, for de visner, men sommerfuglene, de flyr. Flyr og flyr og svever. Nå lander jeg dagen snart. Godnatta.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar