Endelig lørdag

Endelig sier du, trekker øynene til deg og putter de inn i en bok. Jeg vil også lese, sier øynene mine men de vrire seg vekk. Og så ser de hele verdensveven www. De prøver å holde seg her og ike bli lost in space. Jeg går i bokhandelen på nett, den første siden jeg kommer på, ark.no, og så begynner jeg å le. Jeg ler og duskjøner ingenting. Jeg ler fordi jeg har funner en bok jeg IKKE skal lese. Det er en håndbok i smalltalk. Har jeg ikke noe bedre å si enn formularer fra en bok, selv om de sikkert er veldig flotte, har jeg ikke noe i samtalen å gjøre. Da vil jeg heller drømme meg bort eller la de andre få komme til ordet. Boka er på mammutsalget, som jo slutter i dag, og jeg kan få den for bare 49 kroner. Kanskje skulle jeg hengt den på veggen og sagt: Her kan dere prate med meg mens jeg sover. Boka er av Erling Arvola og Thomas Leikvoll, utgitt på Cappelen Damm som jeg har stor respekt for. Det eneste jeg ikke forstår er hvorfor jeg skal lære meg setninger som gjør at jeg lykkes sosialt. Hvis jeg ikke kan lykkes som meg, er det jo ike jeg som er der? Enten det er i et selskap eller i en butikk eller jobb. Jeg kunne nok trengehjelp til dette, for jeg forstår ikke menneskene, men jeg klarer ikke å lese og bli slik. Jeg er den som ikke klemmer deg når jeg møter deg på gaten, som ikke håndhilser, som heller blir stille enn å si en masse fraser. Men jeg er vannvittig god på å smile. Da tror du at jeg har det bra. Og kanskje at jeg liker deg. Og jeg liker deg nok, jeg er bare ikke så god på klemmer og andre sosiale sammenkomster. (Ok, kanskje hadde jeg trengt en sånn håndbok, men jeg ser, at for meg, blir de ord (og handlinger) jeg ikke hadde klart å si. )

I kveld, skal jeg se om det er noen bøker jeg skal bestille før tiden for mammutjakt renner ut. Jeg liker jo bøkene. (Og deg).