En siste titt på Fugl

Når en fugl flyr til mars, enten det er måneden eller planeten. Det er en slik dag, den siste dag i februar, at jeg tar en titt på sidene i Lisa Asiato sin Fugl igjen. Boka er vakker og får meg til å ville lese mer. Og se mer. Jeg leser på forlaggsliv om Odd er et Egg og Svalene under isen. Jeg vil blad i de. Kanskje reten av året, sier jeg, for Februar var til Fugl. Februar, den korte måneden med den korte bildeboka. Jeg likte den.

Fugl er en vakker skildring av noe umulig som blir mulig. Og i enden, er det bestefar, som ellers ofte er den som barna venter på skal komme tilbake, som venter på jenta. Jenta som flyr til syden hver vinter for å slippe å fryse mer.

Jeg liker varmen i boka. Jeg liker kulden i boka, der jenta ikke passer inn blandt fuglene, før hun endrer seg. Jeg liker sårheten i boka og vil plastre følelsene til en bestefar som venter.

I morgen er det vår. Hei, jenta.