sokker. Sokker av Bitta Mikkelborg lærer oss mange teknikker og mønstre. Vi lærer å gå med tekstur. Bitta er nyskapende og har en stor gruppe på facebook der medlemmene strikker hennes mønstre. Noen mønstre deler hun med strikkerne, andre er til salgs der noen er teststrikkere først for å være sikre på at mønsteret er helt korrekt. For rett skal det være, selv om det er nytt. Nytt og morsomt.
Deretter, klapper vi med hendene. Det er votter. Den beste votteboka jeg kjenner til, ble laget av en svensk dame, Solveig Larsson. Vantboken - Solveigs vantar har gode forklaringer og er lett å følge. Boka lærte meg også nye former for vrangborder. En bok som insprerte til å komponere.
Fra garnkomposisjon, går vi over til folkemusikken. Eller Folkestrikkken. Selbuvotten tar for seg mange gamle vottemønstre. Her må du forstå et diagram, men ellers er det ganske rett frem. Du lærer også historien bak mange av vottene. Du må beherske å strikke med to eller flere farger for å få glede av mønsterne, men dette er også et lite stykke kultur - selv uten at du strikker fra den. Det er en bok man kan lese i også.
Strikk og bruk har mange års levetid i Norge. Og i det siste, har gamle mønstre, vi har alt nevnt selbu, blitt veldig populære. Noen mønstre har blitt brukt på alt fra mobiltelefoncoveret til øl-votter. Jubilumsboken til Marius-mønsteret er et praktverk i bokhylla mi. En bok som enda ikke er der, er gutta Arne og Carlos sin Strikk fra Setesdal
Før jeg stuper på hodet ned i flere av bøkene mine, vil jeg nevne lueboka Luer er toppen der én mann strikker alle luene, inspirert av mennesker han møter. Det er et persongalleri og et portrett av 50 mennesker (50 luer). I prosjektet strikket forfatteren, Trond Arnfinsen, 200 luer. 1 mann, to strikkepinner og mange gode venner å varme hodene til, var det som skulle til. Nå vil jeg strikke, eller skrive, eller stikke til en venn. Flere strikkebøker blir presentert senere. Jeg kjenner (mange av) dem.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar