mandag 23. februar 2015

Du skal lese mye

Jeg hørte noe fint i dag: Et fint nyttårsforsett. Det var en som ville ha som mål å lese flere bøker. Det var et nyttårsforsett jeg kunne like: Det å gjøre noe mer. Ikke som å trene mer uten å ha lyst eller å slutte med det eneste man liker, men å unna seg mer av noe man liker å gjøre. For personen likte å lese. 

Videre tok jeg stafettpinnen og leste noen sider selv, i Truls over Grønland. Jeg er på side 110 som begynner slik: "Enkelte dager er bare ikke bra. Denne er en av dem, den måtte jo komme." 

Og denne dagen føyer seg inn i rekken, også for meg. Jeg kjenner meg utkjørt. Som om jeg har prøvd hele dagen, kjempet i mot, det som egentlig er inni meg. Det er mer enn en bok inni meg. Det er minst hundre. Og jeg skriver ikke, for ingen vil utgi verkene mine. Kanskje har jeg ikke prøvd nok. Jeg kommer ikke til å prøve. 
(Jeg har skrevet 72 sider om et jenteliv med asperger syndrom. Er det nå du kommer til å oppdage meg?)

Jeg ønsker meg fortsatt brevvenner eller medbloggere som vi kan skrive via bloggene våre med. Aller mest ønsker jeg meg forsvinnende lite. Som å forsvinne. Og det gjør jeg, i mengden. 


1 kommentar:

  1. Noe skjedde med den første kommentaren jeg skrev! Den forsvant ut i intet da jeg trykte "publiser"...
    Nu vel! Sommerstafetten var morsom- og utfordrende! Jeg var mye på fjellet med et mildt sagt tregt mobilnett, så innimellom ble det litt stress for å få lagt ut innleggene. I påsken er det nok enda flere som belaster nettet, og da blir det vel nærmest umulig å finne nok kapasitet til legg ut noe som helst. Håper noen andre- som skal ha hjemmepåske!- benytter anledningen til å brevbloggveksle med deg! Hvis noen sitter og funderer på om de skal slå til eller ikke, så er det bare å hive seg rundt!
    Jeg liker tekstene dine jeg, Helene! At det ikke er noen som tar sjansen på å gi ut det du skriver, handler kanskje bare om flaks og uflaks?

    SvarSlett