søndag 11. januar 2015

Visste du at...

...de blå øynene mine er omtrent de samme som da jeg var tre år? Ved treårsalderen har menneskeøynene nådd sin størrelse på 24 mm. Så det så. Jeg leser, altså lærer jeg. Og jeg skriver, altså deler jeg. Men noen ganger, er det best å ikke dele. Man skal holde på hemmeligheter. Eller la være å si sannheten. De to siste tingene er jeg dårlig på. Har en person vokst, sier jeg det. Og så blir noen sinte og jeg blir liten. Bitteliten. Tre år. 

Og som treåringer flest, liker jeg barnebøker. I går leste jeg Den grønne votten. Jeg kjente at spenningspunktene trakk i meg og jeg klarte nesten ikke å vente med å se hvordan det gikk seg til. Med votten og gutten som eide den, Ragnar. 

I dag leser jeg i samme bok som forrige søndag, Undis Brekke av Gunnhild Øyehaug. Og jeg er på side 54. Her er smakebiten (til spalten smakebit på søndag hos Flukten fra virkeligheten)
Vi sat i russeavisredaksjonen begge to, og av og til, når vi lo av noko i lag, og han såg på meg med dei auga, som han alltid hadde sett på meg med, lurte eg på om det kanskje var han som var meint for meg likevel. 
Jeg leser litt videre før jeg plukker ut neste smakebit. På neste side finner jeg: 
Jeg kjende meg kvalm. Eg kjenner meg ikke heilt bra, sa eg, til Cornelis, eg beklagar, eg må heim, sa eg. Cornelis sa det gjekk fint. Og det var vel omtrent det siste vi hadde sagt til kvarandre, før vi no stod her, under det vesle taket over trappene, under Norma sin lysande stjernelekke, og Cornelis hadde reversert metamorfosen, til stor og tjukk igjen, berre vaksen, men med det same mørke håret, og med dei same mørkebrune auga på 24 mm (....) 
Så ser man over på neste side, hvem som klarte seg av de to unge, hvem som stiftet familie. Disse ordene griper meg. 
Vel, sa han, du får gå inn og få varmen i deg. Cornelis strauk meg over kinnet. Fint å sjå deg igjen, sa han. Eg kjende noe glatt mot kinnet, då han tok handa ned att, såg eg gifteringen. Eit stikk av vonbrot, som eit nydeleg lite lyn tvers gjenom den svarte natta i kva eg trudde om meg sjøv. Fint å sjå deg igjen óg, sa eg. 
Jeg har som jeg sa blå øyne. Jeg har ikke falkeblikk, men macroblikk. Er er litt blått fra havets bunn. Til skattejakt en søndag. Som andre treåringer liker jeg skattejakt. Tror jeg. 



12 kommentarer:

  1. Undis Brekke har jeg liggende her i bokhyllen, så den burde jeg også lese.
    Ønsker deg en fin søndag!

    SvarSlett
  2. Flotte betraktninger og fin smakebit. Ha en fin søndag!

    SvarSlett
  3. Tack för smakbiten och trevlig söndag :)

    SvarSlett
  4. Denne boken falt ikke helt i smak hos meg. Takk for smakebiten

    SvarSlett