Det blå emblem

Jeg har hatt en turbulent dag. Det har vært spark og slag og kasting. Mellom linjene. Og der bor jeg. Mellom linjene. Av håp, struktur, ustruktur. Alt. Jeg har ikke tatt bilder i dag, for jeg har rett og slett ikke hatt forholdene til rette. Jeg har ikke lest mer enn fem sider. Konsentrasjonen var ikke til stede men i de få sidene har jeg: 

lest litt videre om Undis Brekke. Det er ikke det beste jeg har lest, for jeg kjenner meg ikke nok igjen til at det kan bli det. Jeg har ingen forhold å sammenligne med. Boka er av Gunnhild Øyehaug og hun skriver godt på sidespråket Nynorsk. 

Ny er jeg ikke i dag. Jeg går i de samme klærne. Fra mandag til i dag. Jeg har hatt en turbulent samtale på Facebook. Og jeg skjønner, sosiale medier er for mye for meg. Men jeg er der. Jeg presser meg til å være normal. 

Hvor lenge orker jeg? Noen er på jakt av nyttårsforsetter. De klarer å holde dem kanskje en måned. For å holde ut litt lenger, kan man invistere i treningstøy. Jeg kan tipse om http://www.sportamore.no/ hvis du foretrekker nettopp nettshopping. 

Jeg har denne blå følelsen av depresjon og desperasjon. Og det er sånt som får folk til å: 
A. Skrive. 
B. Få skrivesperre. 
Jeg er der igjen mellom linjene. Jeg redigerte et bilde av Irrealdolldukken og fikk et blått emblem. God fredag til deg.