Lisa gikk til skolen er undervurdert

I dag er jeg ganske opprørt. Jeg fikk to sanger på hjernen, Tom Dooley og Lisa gikk til skolen. De er begge undervurderte. For veldig mange er det første møte med å mestre et musikkinstrument selv. Lisa gikk til skolen er en skala. Å lære de første bokstavene, ser vi på som gull. Å lære de første notene, gitargrepene eller trykkene på et piano eller blokkfløyte, kan skape samme mestringsfølelse som å skrive navnet sitt for første gang. 

Alle som har skrevet navnet sitt, skriver stort sett mer. Det samme gjelder de som har lært seg Lisa gikk til skolen. De spiller videre. 

I dag er en grå høstdag og skolestart er for lengst forbi og årets førsteklassinger kan antakelig skrivenavnet sitt og mer til. De kan flere sanger. 

Første skoledag de neste årene, forbinder mange med nye klær. Jeg tok en titt på Zalando og Nelly nå før vinteren kommer og innkrever mer klær. Merk deg kvalitetsmerker og ukjente merker. Sammen kan man få en garderobe til å vokse. Det kan begynne med en kjole som blir til en genser når man vokser opp. 

Nå er jeg i ferd med å skrive meg vill (les: rote meg bort og sint på en og samme gang). Jeg begynte innlegget med at jeg er opprørt. Og det jeg er opprørt over er at folk bagatalliserer det noe begynte med, og glemmer verdien av en god start. Lisa gikk til skolen er ironisk nok skoleeksempelet. Og du, jeg liker til og med blokkfløyte. Trippetripp det sa.