mandag 11. august 2014

Sommerstafettføljetong med elleville bokstaver


Berit i Bøker og bokhyller og alt som gjemmer seg i dem, viste frem bikinikroppen. Den var helt riktig, det eneste som manglet er at vi i vår tid har sluttet å legge opp buksene våre og de derfor er for lange i bena. I "gamledager" var bukseopplegging en selvfølge. Nå har symaskinen fått ferie. 

Vi mennesker, har ikke stort igjen av sommerferien, hvis vi i det hele tatt har hatt noen, og for å forlenge sommeren litt, ønsket Berit seg noen boktips. 

En selvfølge på lista, er Sommerboken av Tove Jansson. Det er ingen sommer uten å tenke på den boka. Det er om et lite menneskebarn og en gammel farmor og alt som er i mellom. 

Jeg vil også ha med nye Fugl av Lisa Aisato. Det er en barnebok, og barndommen forlenger sommeren. Sommeren var som et helt halvt år som barn. Et helt halvt år har ikke jeg lest. Og jeg tror ikke det er en bok for meg, nettopp fordi alle andre leser den. Jeg liker det mer spesielle. Det som er selvopplevd. 

Hvorfor hopper jeg av 14 år gamle Naoki beholder også noe av barnet i meg selv om det er en bok for voksne, av et barn, uten språk, med autisme. 

Siden selvbildet til Berit og bikinikroppen skranter litt, vil jeg anbefale Blomsterhandlersken av Gro Dahle. Hovedpersonen tviler litt  mye på seg selv, enda hun er veldig rik i personligheten sin. 

Siden livet er mer enn sommer og sol, er jeg glad i Prosac Nation av Elisabeth Wurtzel. Jeg kan den nesten utenat. 

Så vil jeg dele en historie. Den er litt morsom. Jeg hadde en gang en lege som sa det hun mente. Hun så at et av personalet leste en av Paulo Coehlos bøker og sa rett ut at det er et kriterie for å ikke ville ha personen som venn, om han/hun liker Paulo Coehlo. Til Coehlos forsvar kan jeg si at komplottet i Veronika vil dø er godt og spennende, men klisjeene og seksualiteten kunne jeg vært spart for. Alkymisten orket jeg bare ti sider av. Så jeg er nok en venn av denne legen. Og jeg liker henne. 

For egen skriving, er jeg inspirert av Emily Dicinson. Diktene er på engelsk og kan leses gratis her. 

Jeg spør Berit hva hun drømmer om å skrive. Og siden livet er mer enn skriving, lar jeg henne få en iskrem. Hvilken velger du? Det var is som lærte meg å skrive. Jeg skrev lapper til mamma med: "Kan jeg få en is" og "tak for isen". Følg med hos Berit. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar