Jeg snakker ikke om boka, den som alle snakker om. Jeg snakker om noe personlig som slutter i dag, etter et helt halvt år. Det slutter ikke helt, men blir litt mer normalisert. Kanskje.
Samtidig er det skolestart for landets 6-åringer. Noen er bare 5. Jeg ønsker de lykke til.
Så var det studentene og fadderuker og alkohold og bøker. Tykke bøker. Tynne pizza grandiosa. Studietilværelsen. Din?
Jeg skrev akkurat til Gyldendal etter å ha fått epost. Jeg er bokanmelder. Er det tittel god nok? Jeg vet jeg ikke kan være i arbeid eller tilstedeværende student. Jeg er langt utenfor det normale. Langt inni en fanget kropp. Og det er skolestart der ute og det river i håret mitt.
Jeg er sliten og vet at denne dagen blir lang. Jeg skal bytte rom. Det er bare ti meter. Men de er lange. Visste du det? At ti meter er lengre enn et halvt år? I det minste like langt?
Jeg pakker meg inn i teppene og ser på deg. Hva gjør du i dag, første skoledag?
Lykke til med "flyttingen"
SvarSlettTusen takk. Jeg sitter og tripper.
Slett